Kameruntur - møte med kjente

Nå første uka i desember fikk jeg muligheten til å ta en tur til Kamerun. En av de lutherske kirkene i Kamerun har siden 2008 sendt misjonærer til Mali. Vi har lenge snakket om at det hadde vært spennende å besøke sendemenigheten. Endelig lå alt til rette, og en lørdag formiddag kjørte jeg til flyplassen her i Bamako for å sette avsted sammen med Baba Diarra, lederen for samarbeidskirka vår, EELM. Vi kom ikke så veldig langt. Etter mange timer på flyplassen ble vi endelig sendt videre til Abidjan. Der fikk vi beskjed om at flyet til Kamerun hadde dratt. Neste fly gikk først om to dager. Etter litt sukking og stønning avfant vi oss med vår skjebne, og benyttet anledningen til å møte misjonærer fra NLM og gå på sightseeing i storbyen. Jeg har aldri vært på Elfenbenskysten før, så alt i alt var det ikke så ille.

Her er jeg, i Abidjan, sammen med kirkepresidenten, Baba Diarra.
Justin Tienou, som til vanlig arbeider i Mali og er medlem i synodestyret i EELM, var på ferie i hjembyen sin, Abidjan, og tok samvittighetsfullt på seg jobben som guide. 
To dager forsinket kom vi oss videre til Douala i Kamerun. På flyplassen ble vi møtt av en hyggelig pastor som loset oss til et motell der han også kom og hentet oss tidlig neste morgen. På flyplassen, på vei videre mot Nord-Kamerun, møtte vi rektoren på et bibelinstitutt. Han hadde vært på en konferanse i Sør-Afrika og var på vei hjem. Det passet jo bra, siden det var ham vi var på vei for å besøke. Så mens vi ventet på fly nordover, som også var forsinket, fikk vi allerede en hel del opplysninger om Kamerun og kirken der. Vel framme i Maroua, ble vi kjørt videre mot bibelinstituttet i Kaele. Her har de 59 studenter fordelt på to linjer, et treårs studie for å ha artium i teologi og et fireårig studium for å få bachelor i teologi.

Her er skolebygningene på instituttet i Kaele. Området minner veldig om Mali. Det var tørt og litt i varmeste laget. 


Her er jeg sammen med rektoren på instituttet, Ndawe Samuel (i rødt) og misjonssekretæren, Agouna David.

Nå møtte vi også gamle kjente. Bachirou og Djong Nowa, har begge vært misjonærer i Mali, men er nå i Kamerun for å ta artium i teologi. Gjensynsgleden var stor, men tiden knapp. I utgangspunktet var det bare planlagt en liten hilserunde dagen etter, men jeg syns det var for dumt å reise hele den veien og så ikke få tid til å prate ordentlig. Så jeg drog på besøk til en av misjonærene på kvelden. Vi hadde noen fine timer sammen der jeg fikk hilse på hele familien, og vi fikk utveksle nyheter om arbeidet i kirken i Oussoubidiagna. Dagen etter ga jeg reiseansvarlig et alvorlig sjokk. Vakten utenfor huset mitt hadde registrert at jeg gikk ut, men ikke at jeg kom hjem igjen, så et lite øyeblikk trodde han at jeg hadde blitt borte i løpet av natta. Til hans store lettelse svarte jeg da han banket på døra mi klokka seks om morgenen. Og jeg forsikret ham om at jeg aldri mer skulle våge meg ut på egenhånd. (Det sier du bare fordi du ikke kjenner noen andre steder i Kamerun, brummet han. Men jeg var tilgitt.) Så vi fikk i hvert fall den kvelden sammen og dagen etter fikk vi hilst litt mer på misjonærene før vi reiste lenger sør mot Garoua.

Her er noen av studentene på den treårige studielinja. Djong Nowa er han store smilende i gule sokker, Baba Diarra er han litt mindre, men fremdeles veldig smilende, med grønn mappe.  



På fulanervis sitter vi på tepper på bakken. Her er jeg sammen med misjonssekretæren i den kamerunske kirken, Agouna David og tidligere malimisjonærer, Bachirou og Djong Nowa. 
Det er jo fascinerende hvordan man kan møte venner og kjente, eller venners kjente, over hele verden. På vei hjem fra Kamerun kom vi i snakk med en kamerunsk baptistprest på flyplassen. Han hadde jobbet mange år som misjonær i Senegal og kjente godt en brasiliansk misjonær som nå jobber i Norge som lærer på Normisjons misjonsskole, Gå Ut Senteret. Vi sier at kristennorge ikke er særlig stort. Verden er ikke stå stor den heller!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !