Innflytningsfest og barnedåp

Noe av det siste jeg gjorde før jeg reiste hjem på sommerferie i juni, var å besøke en av menighetene våre her i Bamako. De holdt på å bygge nytt hus til pastoren. For et par uker siden var jeg på besøk igjen. Det var en festdag. Vi feiret at pastorfamilien hadde flyttet inn i nytt hus og barnedåp av datteren deres, Therese.


En livlig gjeng, klare for innflytting. 

Husbygging
Menigheten var litt seint ute med bygging av pastorbolig. Siden de bygger i leire er de veldig sårbare for regn. Før de kom så langt som til å begynne å bygge vegger, hadde en god del av leirblokkene deres regnet bort. Det som skulle ha vært et tre roms hus, har blitt til to rom. Men grunnmuren er klar, og når de får penger nok er planen å bygge på et rom til.


Pastorboligen, litt amputert etter at en god del av byggesteinene regnet bort.
Men fremdeles nok til to rom.
Stua og åpning inn til soverom.

Stua og dør ut til det som forhåpentligvis skal bli enda et soverom om ikke så lenge. 

Pastorfamilien er storfornøyd. Endelig har de sitt eget hus. Der de bodde før var det trangt med naboer på alle kanter. Nå har de stor tomt rundt huset hvor de kan dyrke mye av det de trenger og kanskje spe på med litt husdyrhold. Det er godt både for dem og menigheten å være i nærheten av kirken.


Barna forsikret meg om at de ikke var redde. Selv om de fremdeles har naboer rundt, så er det uvant for unger fra storbyen å ha så masse plass rundt seg. Men de torde å være hjemme alene selv om stedet oppleves litt øde.


Dåp
Og så var det barnedåp. Det er ingen andre lutherske kirker i Mali, og få andre kirker som har barnedåp. Så for anledningen hadde pastor Daniel kalt inn to andre pastorer fra distriktet, slik at dåpen kunne skje i full offentlighet.

Presidenten i den lutherske kirken i Mali stod for dåpen. 
I Mali har alle familier en seremoni når et nytt barn er en uke. Hodet til barnet blir glattbarbert og foreldrene offentliggjør navnet. Det er en feiring av at barnet er tatt opp som en del av familien. Det gjør en barnedåp ekstra sterk. Her kommer vi med et nytt barn som gjennom dåpen blir tatt opp i menigheten og Guds store familie.

Navnesøster
For meg var det en litt spesiell dag. Foreldrene har nemlig valgt å kalle opp jenta etter meg. Her i Mali følger det forpliktelser med å ha noen oppkalt etter seg. Når foreldrene gir et navn, så er det ikke bare noe de finner på. Navnesøster eller –bror har et ansvar for å bidra til at barnet får det bra. Barnet forventes også å arve noen av egenskapene til den de er oppkalt etter. Spesielt tydelig blir dette når noen oppkaller foreldrene sine. Da brynes den dype respekten de har til foreldrene mot oppdragelsen av barna. Jeg har sett foreldre riste oppgitt på hodet over uoppdragne barn. – Men hva kan jeg gjøre. Han er oppkalt etter faren min og jeg kan jo ikke irettesette faren min!


Her er jeg sammen med Therese og mammaen hennes. 



Litt stolt hilsen
Therese :-) 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til dette prosjektet. 
Les mer

Agenda 1 river murer ned

Bilde
Siden 2017 har Normisjon organisert kurset Agenda 1 i Mali. Vi spurte menighetene hvilken forskjell Agenda1 har gjort. Svaret var enstemmig: Agenda 1 har revet murene vi hadde mellom de ulike kirkene!  Konsentrerte damer i bibellesning Agenda1 er et menighetsnettverk, der menigheter kommer sammen for å få undervisning, for å be for hverandre og velsigne hverandre. I Mali har det est ut over kirkegrenser, og nådd geografisk langt utenfor områder der Normisjon har brukt å arbeide. Vi har 5 lærefellesskap, der menigheter fra et område samles to ganger i året. Over 40 lokalmenigheter er med, fra flere ulike kirkesamfunn. Det var på tide å samle troppene. I april organiserte vi en felles inspirasjonssamling for 40 ledere fra hele Agenda 1 arbeidet.  Vi falt litt hodestups inn i ledersamlingen. Den siste måneden har vi pusset opp Normisjon sine kontorer i Bamako. Nå skal de fungere mer som overnattingssted og møtelokale. Det er ikke lett å konsentrere seg om å forberede undervisning når det
Les mer

Gamle åpne sår

Bilde
Da jeg kom til Mali for 20 år siden, møtte jeg en nesten nesegrus beundring for alt vestlig. Plutselig snudde det. Den siste tiden har det vært en voldsom anti-fransk bølge i Vest-Afrika. Hvor kommer dette raseriet fra? Fra en demonstrasjon i Niger, mot Frankrike (og for Russland). Fotograf: Sam Mednick Da jeg kom til Mali for 20 år siden, var det ubehagelig å møte en nesten nesegrus beundring for hvite. En kvinne sa en gang til meg: "Alt dere hvite kan! Alle maskiner og oppfinnelser kommer fra dere. Dere kan lese og studere, og lærer dere mange språk. Vi er ikke som dere." Hun glemte i farten at veldig mange maliere, selv de som ikke har gått på skolen, bruker flere språk i det daglige. En eldre mann sa for flere år siden: "Dere hvite er så bra. Dere er hvite både inni og utenpå. Vi svarte er svarte både inni og utenpå. Hjerte vårt er svart, og det er bare ondskap der." Han gjentok det samme da jeg møtte ham igjen i fjor. Jeg holdt på å begynne å gråte. Hvordan b
Les mer