Jul i uniform!

Godt nytt år til alle trofaste lesere og støttespillere. Må 2016 blir et godt år for oss alle, et år der vi får se enda mer av hva Gud kan gjør i livene og i samfunnet vårt. Men før vi kommer for langt ut i det nye året, så vil jeg dele litt fra julefeiringen i Mali.

Besøk fra Norge
I år har jeg vært så heldig å få julebesøk fra Norge. To venninner trosset reiseråd og advarsler og kom for å oppleve Mali i to uker. De fikk spist julegrøt (kokt på lokalt dyrket ris) sammen med kassonkemisjonærer og julelunsj hos malinkemisjonærer. De fikk besøkt Normisjons bibelskole, stått ved utspringet til Senegalfloden, feiret på gudstjeneste i kassonkéland og vært tilstede på avslutningsfesten for bistandsprosjektet vårt, Helsehagen. Jeg måtte jo sørge for at de fikk et lite inntrykk av Normisjon.

Besøket mitt var imponert. Jeg kjenner at jeg er stolt over å få vise fram et flott land og gode mennesker. Samtidig er jeg stolt av alt det arbeidet Normisjon gjør. Da damene endelig drog videre kollapset jeg i en stol, men utrolig takknemlig over det jeg får være en del av. 

Tre norske damer i matchende juleuniformer! 
Julefeiring
I år falt jule- og nyttårsfeiring sammen med feiringen av Muhammeds fødsels- og dåpsdag. For å forsikre seg om at det ikke skulle bli noe uro, innførte regjeringen unntakstilstand (som de senere har utvidet til å gjelde ut mars). De kristne ble bekymret. Muslimene ble provoserte. Det endte med at alle feiret sine respektive profeter allikevel, selv om noen kirker valgte å dempe den tradisjonelle våkenatten mellom julaften og første juledag.  

Kirketunet hvor vi feiret jul. Pastorboligen  fremst og kirken i bakgrunnen. 
Da vi kom på gudstjeneste 1. juledag morgen, fant vi menigheten i full sving. De hadde vært oppe hele natten og sunget lovsanger. De fleste hadde gått hjem og sovet et par timer på morgenen. Noen hadde bare rukket å vært hjemme for å kle seg om til gudstjenesten.

Det var en flott gudstjeneste med god sang og innslag fra de ulike etniske gruppene. Det er fascinerende at vi kan feire en felles Herre og en felles Gud på så mange måter og språk.
Etter gudstjenesten trakk de voksne ut. Mennene satt seg for å drikke te. Damene satte i gang med forberedelser til det store fellesmåltidet. De unge fortsatte sangen og dansen inne i kirken.

Damene har stort sett like klær til høytider. Det er mindre vanlig med gutter i uniform.
Men denne kule gjengen hadde gått inn for å gjøre inntrykk på jentene under festen. 
For de som ikke hadde fått nok av dans i løpet av natta, kom det nye muligheter under
og etter gudstjenesten.
Jeg syns det er en koselig måte å feire julen på. Alle har god tid. Vi sitter og snakker om løst og fast og nyter det å være sammen. I Mali er det ikke så mye snakk om gaver i forbindelse med jula, men utgifter er det allikevel. Alle bør ha nye klær og sko. Jentene og damene skal ha penger til nye frisyrer. Det kan være vanskelig å skaffe nytt til en hel familie, og mange familiefedre gruer seg til festene.
Lille Baba har fått sin første dress og lånt mammas mobiltelefon.
Etter flere timers gudstjeneste og fest er både Baba og dressen litt slitne. 

Damene i menigheten holder på å lage mat. Det trengs store gryter for en hel menighet. 
Hvert år, til jul og påske, gir de to største kirkesamfunnene i Mali ut «julestoff». Det er tøy som har kristne motiver. Det gir en egen identitet å feire sammen i «kristne klær». Tidligere har det ikke vært så mange i denne menigheten som har hatt julestoff. Men i år hadde kvinnene vært tidlig ute. Helt siden påske har de lagt til side 3 kroner hver i uken. Så i år ble det skikkelig uniform på de fleste. Det er nesten så de hvite damene klarer å gå i ett med mengde. 


Noen av damene i menigheten og vi tre "tibabouer". 


Kommentarer

Veldig hyggeleg å fylgja deg i arbeidet i Mali.

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår