- Jeg har opplevd at Gud kan gripe inn i livet mitt. Han har helbredet meg og svart på bønner. Jeg kommer aldri til å gi slipp på troen min! Kvinnen som snakker har et åpent, men bestemt blikk. Hun smiler. - Jeg vil alltid holde fast på Gud. Hun er en av rundt 100 deltakere på vårens gjennomgang av Agenda1 i Mali.
 |
En av deltakerne på samlingen
|
I mars hadde vi andre runde av Agenda1 undervisning i Mali. Målet er at menigheter skal nå nye ved å leve som Jesus disipler og ved å vise Guds kjærlighet til mennesker rundt oss. En av dagene delte vi også troshistorien vår. Hawa kommer fra en liten landsby hvor det er tre andre kristne. Hun forteller hvordan hun hadde vært syk lenge, hatt problemer med magen. Fem ganger hadde hun blitt operert. Hver gang sa legene at nå hadde de fått orden på alt. Hver gang kom smertene tilbake.
En dag kom det noen misjonærer til landsbyen. De sa at hvis det var noen som var syke eller hadde bekymringer, så kunne de be for dem og Gud ville gripe inn. Hawa ble bedt for, og siden den dagen har hun ikke hatt problemer med magen. Så hun ble interessert i å vite mer om troen til misjonærene. De hadde med seg en kassettspiller. De spilte historier fra bibelen om og om igjen, og de som lyttet måtte gjenta historiene. Slik lærte hun seg mange bibelhistorier.
En dag ba hun også om forbønn for sønnen sin. Han hadde reist av sted for å tjene penger, men siden hadde de ikke hørt fra ham. Nå hadde han vært borte i 21 år.
En dag kom det en telefon. Det var en mann i den andre enden. «Er det Hawa?» spurte han. «Dette er sønnen din.» Han kunne fortelle at han hadde reist forskjellige steder, men hadde tilslutt endt opp i Frankrike. Han var gift og hadde barn. – Tenk, jeg som lette etter ham over alt i regionen, men det er ikke rart at jeg ikke fant ham her når han var i Frankrike!
Hawa er sikker på en ting. Bønn til Gud virker! – Og derfor kommer jeg aldri til å gi slipp på troen min, uansett hva som skjer. Gud helbredet meg og han har gitt meg sønnen min tilbake. Jeg kommer til å være kristen til jeg dør!
 |
| Folk fra ulike kirker og folkeslag brukte tid på å be for hverandre. |
Hawa sin historie var bare en av troshistoriene vi fikk høre. Flere andre kunne fortelle om lignende ting; bønnesvar, helbredelse, godhet. Vi ba også for hverandre. En av kvinnene ville ha forbønn for sin sønn. Han hadde vært bort i to år. Bønnesvaret kom kjapt. To dager senere fikk jeg tekstmelding om hallelujastemning i landsbyen. Da bussen som skulle ta henne hjem fra seminaret stoppet i landsbyen, var sønnen den første hun så. Han hadde kommet hjem.
Til undervisningen hadde vi fått inn forsterkninger fra Norge. Svein Høysæter underviste og Gjermund Lygre stod for oversettelsen. Det er enkel undervisning som utfordret oss på å vise Guds kjærlighet til menneskene rundt oss. Enkel undervisning, men som kan være hard å sette ut i praksis. Og meldingen gikk rett inn.
 |
| Våre to "lærefedre" i aksjon. |
 |
| Noen lytter litt mer ivrige enn andre. |
Det viktigste med samlingen var egentlig gruppearbeidet. Da sitter menighetene i grupper og skal lage helt konkrete planer for hva de vil jobbe med de neste seks månedene. Det kom mange spennende forslag:
- feie gatene i bydelen
- be for syke på sykestua
- gi en fotball til ungdomsgjengen i nabolaget
- reparere veien utenfor kirka
- legge til side litt ris hver dag og gi det til noen som trenger det
Helt konkrete og enkelt gjennomførbare planer for å vise litt av Guds omsorg og godhet i nabolaget. Det som er spennende er også at dette er ting menighetene selv brenner for. Det er ikke noen andre som pålegger dem å gjøre noe, men de har kommet opp med planer og de har motivasjon til å gjennomføre det.
 |
Det var også spennende å snakke sammen med gruppene for å høre hva de tenkte om oppgavene de fikk.
Foto: Gjermund Lygre |
 |
| Etter arbeid i grupper var det tid for å dele planer. Og her er det lov å stjele! |
Mellom samlingen nå i mars og fram mot oktober skal menighetene følges opp av 13 ledere som har ansvar for hver sin menighet. Disse lederne følger ikke opp sine egne menigheter, og mange av dem må reise langt. Men alle kunne vitne om stort engasjement og god mottakelse der de kom. - Og jeg har fått et hjerte for den menigheten jeg skal følge opp. Sa en av dem. - Nå som jeg er deres "superviseur" så vil jeg at menighetene skal være super!
 |
| En av lederne med et ekte hjerte for de menighetene han følger opp. |
Kommentarer