Om troll og havfruer

Folk er folk. Selv om omgivelsene er annerledes og kulturen er annerledes, så opplever jeg stort sett at folk i Mali har like ulike personligheter som folk jeg kjenner fra Norge. Jeg tror at vi på et eller annet nivå kan kommunisere på tross av alt som skiller. Av og til er jeg litt usikker på det. 



Om besøk i forbindelse med dødsfall
En dame satt på med meg i bilen de 50 milene fra landsbyen hvor jeg hadde vært på besøk og ned til hovedstaden. Hun skulle på besøk til en familie og kondolere etter et dødsfall. Da vi nærmet oss byen lurte jeg på hvor hun skulle settes av og hvor hun skulle bo. "Reiser du opp til familien i morgen tidlig?" spurte jeg. "Nei, jeg kan ikke gå i morgen." Var svaret. "Da er det jo lørdag."

Jeg måtte tenke litt på den, men kom fram til at jeg ikke ante begrunnelsen og at jeg ikke hadde noen ære å miste på å spørre. "Hva har lørdag med saken å gjøre?"

Hun så på meg som om jeg stilte et helt idiotisk spørsmål, og det gjorde jeg sikkert også. "Det er ikke bra å gå i kondolansebesøk på lørdager." "Hvorfor?" Hun så litt brydd ut nå og dro på det. "Nei, altså det er jo bare sånn som ikke vi kristne tror på, men hvis noen kondolere på en lørdag så kommer det til å skje et nytt dødsfall i familien." "Gjelder det bare lørdager?" "Nei. Lørdag og tirsdager er dårlige dager for å kondolere."

Dette har jeg aldri visst noe om! Det er aldri noen som har sagt det til meg, for det er jo noe alle godt oppdragne mennesker vet. Men altså ikke når man kommer fra Norge. Og jeg har aldri kommet på å spør om det er dager hvor man ikke kan gå på besøk. Jeg lurer på hvor mange familier jeg har gjort dypt fortvilet i løpet av mine 15 år i Mali. 

Om toalettbesøk
Å gå på do er heller ikke så enkelt som man skulle tro. En ting er at jeg ennå ikke helt har skjønt hvordan en malisk do fungere. Men jeg later som om og tror jeg er flink til det (å late som altså). En annen ting er at det er farlig å gå på do.

En dag snakket vi med flere kristne ledere for å høre hva vi som misjon kunne gjøre bedre. En av damene, som har vært kristen i flere år, hadde et ganske krast innlegg. I løpet av alle de årene vi hadde vært der hadde vi ikke lært dem formularer som de kunne bruke når de var i utsatte situasjoner. Da måtte de bruke de bønnene de var vant til å si før de ble kristne. "Hva skal vi for eksempel si dersom vi går inn på do med den høyre foten først?" Vel, det hadde jeg aldri tenkt på og heller ikke mine eldre og mer erfarne kolleger.

Toalettet er et skittent og mørkt sted. Derfor er det også et tilholdssted for onde ånder. Det er viktig å forholde seg riktig til et toalettbesøk. Man skal gå inn med venstre fot først og ut med høyre fot først og samtidig framsi en bønn.

En vestlig venn av meg fortalte at han hadde hatt noe av den samme diskusjonen med to muslimske venner. Den ene mente at disse reglene for dobesøk var overdrevne, mens den andre mente at de burde holdes i hevd. Diskusjonen gikk lang og heftig, men til slutt måtte de ta en pause fordi en av dem måtte innom toalettet en tur. Da han skulle gå inn ble han oppmerksom på at de to andre satt og fulgte med på hva han gjorde. Han ble stående å tenke seg om litt, så tok han sats og hoppet inn med begge beina samtidig.

Om troll og havfruer
Mange gode samtaler foregår i bil. En dag var jeg på vei til et seminar og hadde bilen full av pastorer. Vi hadde diskutert litt djiner, ånder som er overalt i naturen. Så hadde en av pastorene er spørsmål: "Hos oss så er djinene lyse i huden. De har rett nese, høy hals og langt hår. De ligner ganske mye på dere. Er det omvendt hos dere? Ser djinene deres ut som oss?"

Nei, hvordan ser våre djiner ut? Jeg prøvde å forklare at i vår overtro så er overnaturlige vesener mindre menneskelige; troll og nisser og sånn. Unntaket er Huldra kanskje, som lokker med seg menn. Det minnet dem om noe de har, havfruer! (Men siden det ikke er noe hav i Mali, så holder de til i små elver og bekker.) Da utbryter den ene pastoren: "Tenk alt det merkelige Gud har skapt! Troll og havfruer!"

Der ble jeg satt ut. Jeg prøvde å forklare at for oss var ikke troll og havfruer så veldig virkelige. Og pastorene så litt overbærene på meg. Det er ikke bare det at vi lever i ulike kulturer og i ulike klima. Universet og verden er helt ulikt satt sammen. Og hvem kan si hvilken virkelighet som er virkelig? Min hvor alt som ikke er Gud eller synlig er eventyr? Eller deres hvor de vet at utmarka er full av djiner og naboen har evnen til å forvandle seg til en hyene? At vi i det hele tatt finner et område hvor vi kan snakke sammen og dele erfaringer og liv. Det er et under!








Kommentarer

Utruleg gildt å lesa. Alt me ikkje veit! Men det hjelper meg til å forstå at innvandrarar i Norge har eit anna tankesett enn meg.

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !