Godt nytt år?

Normisjon i Mali ramlet brått og brutalt inn i det nye året. Du vet når alt som kan gå galt går galt på samme tid. Velkommen til 2019! 

Første arbeidsdag i 2019! Aggregatet gir ikke strøm. Internett router har takket for seg. Den lenge etterlengtede bokhylla kom på plass, men med hyller som er alt for små til bøker. Bilen som nettopp er reparert må på verksted. Plutselig fikk vi en komplisert visumsak. Og gulvflisene ser ut som om vi har vulkansk aktivitet på kjøkkenet.

Jeg hadde ikke bilder av årets ulykker, men her fra noen år siden da jeg skjønte at sekretæren mente alvor med at hun trengte en ny PC. 

Eller hva med den gangen jeg kom opp på talerstolen og oppdaget at halvparten av bokstavene mine var borte! 

Å legge nye fliser ble et eventyr. Det viste seg at forrige murer hadde lagt et tykt lag med fin sand over gulvet og limt fliser oppå det. Sand egner seg dårlig som bindemiddel! Den nye murer ville bare legge et fint lag med sement oppå sanden. Han himlet med øynene når fire hysteriske nordmenn krevde at han først måtte skufle ut sanden. Når det endelig var rent gulv, la han et tynt lag med sement og så banket han alle flisene ned i sementen. Det var ikke sånn de gjorde det på den "gjør det selv" videoen jeg sjekket. 

Med alle de ekstra utgifter som kom, begynte vi å få litt lite penger. Jeg reiste på byen for å ta ut kontanter. Det tok meg over en times kjøring og flere forsøk i seks ulike minibanker før jeg hadde klart å samle sammen noen tusen kroner. Da vurdere jeg å gå i hi og stå opp et annet år. 

Heldigvis hadde hushjelpen min laget middag da jeg kom hjem. Rester av pinnekjøtt med komper og gresskar som stand in for kålrabi. Da er ikke livet så ille likevel. 
I tillegg sendte jeg ut et lite sukk på Facebook og plutselig hadde jeg mange oppmuntrende sympatiserende kommentarer. Det hjalp også godt på moralen. 

Som min kloke, vakre misjonærkollega Bergfrid Almelid sa en gang: 
Det gjelder å spille med de kortene vi har fått utdelt. Det gjelder å velge å glede oss over og å leve det livet vi vil leve, med de forutsetningene eller begrensingene vi har uten å drømme om noe «hvis bare….».  Det syntes jeg var så flott sagt at jeg bestemte meg for å skrive det ned.



Julefeiring 
To ganger er tradisjon. Nå har vi en tradisjon at alle misjonærer fra NMS, NLM og Normisjon som er i Bamako – området feirer jul sammen på en passende utvalgt dag. I år ble det norsk julaften den 21. desember. Frode Brügger Sætre fra NMS og jeg dro fra hver vår krok til landsbyen hvor Bergfrid Almelid og Kjersti Gangstø arbeider for NLM. Det er godt å være sammen, synge norske julesanger sammen (uten trommeakkompagnement!), spise pinnekjøtt (med hjemmelaget surkål!), gå tur i den vakre naturen og nyte fellesskapet.

Første juledag hadde jeg med meg en kassonké-venninne på julefeiring i kirken. Jeg var fornøyd med å få med meg litt forsterkninger når «min» etniske gruppe skulle opp og synge julesanger. Hun var veldig fornøyd med både sangen og fellesskapet. 


I anledning julefeiringen hadde ungdommene fått leid inn et Keyboard. Ingen av dem kunne spille, men det var sånn morsom trommelyd på. De trengte ingen øvelse for å trykke på de knappene. Jeg har vært veldig fornøyd med at menigheten holder til i en forstad til Bamako hvor det ikke er strøm. Da slipper vi disse elektriske instrumentene. Jeg luftet min bekymring for en av de eldre i menigheten. Han mente keyboardet var et tegn på at nå var menighetene virkelig blitt en ordentlig storbymenighet. – Men det er jo ingen som kan spille på det! forsøkte jeg meg. Det bare viftet han vekk. – Ungdommer lærer sånne ting så fort! Bare se på ham som spiller. Han hadde ikke tatt i et Keyboard før i går kveld, men nå kan han spille til alle sangene. Det er helt fantastisk! Jeg syns maliere veldig ofte har en helt fantastisk frimodighet. Samtidig har de en stor raushet og aksept for at folk bidrar selv om det ikke blir helt perfekt.

Nyttårsfeiring 
Den norske julefeiringen syns vi faktisk var så vellykket at vi gjentok programmet på nyttårsaften. Da dessverre uten Frode, men med H.M. Kongens tale på storskjerm. Han holdt en fin andakt om «å bevar ditt hjertet framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» 

Det er jo et under at vi igjen får feire det utrolige at Gud ble menneske. Og underet gjenskapes, tenker jeg, hver gang vi går ut over vår komfortsone for å vise Guds kjærlighet og omsorg til mennesker rundt oss.
Tre festkledde damer: Kjersti, Bergfrid og undertegnede

Jeg er mest av alt takknemlig for alt jeg har fått oppleve og være med på i løpet av 2018.
Jeg er velsignet med en eksepsjonell flott familie, har gode venner både å feire med og å dele bekymringer med, og så har det skjedd mye i menighetene i samarbeidskirken vår i løpet av dette året. Nye begynner å tro på Jesus og blir døpt. Jesusfilmen på kassonké har blitt sett utallige ganger i løpet av året. Den gjør inntrykk. Håpet er at den også kan skape tro. 

Godt nytt år 2019! 



Kommentarer

Helga sa…
Kjære Terese. Det var så fint å lese Bloggen din. Både om problemer og gode feiringer. Takk for det du deler!Må Gud velsigne deg rikt!

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !