Bibelen blir levende

Kan gamle historier bli nye? Kan Bibelens fortellinger ha noe å lære meg om mitt liv? Om hvem jeg er? Jeg har lest bibelen historien hele livet, men plutselig har de fått nytt liv.   

Kollega Karen og Adama deler ivrig av det de har opplevd. 

I forrige uke var jeg på kurs på Normisjons bibelskole her i Mali. Vi hadde fått med oss en dyktig dame fra Burkina Faso, Awa. Hun skulle lære oss å fortelle bibelhistorier. Nå er jo jeg ganske god på å fortelle. Jeg har tross alt et mellomfag i drama (og de som er under 40 vet vel ikke lenger hva et mellomfag er engang...) Men jeg ble tatt med på en reise i en fart og i en dybde som overrumplet meg.

I løpet av fem intense dager lærte vi over 12 bibelhistorier. Og de skulle læres ordrett! Vi lærte noen ved å høre dem fortalt først, noen av å høre andre lese og noen ved å lese selv. Det geniale er at da kunne til og med analfabeter lære seg å fortelle bibelhistorier. Og så stilte vi spørsmål til teksten!! Da Awa fortalte historien om Jesus som helbreder en spedalsk ble det et kjempeengasjement. Det er første gang jeg har opplevd at det er så bråkete under en preken at det er vanskelig å komme videre. For hva skjedde egentlig da Jesus berørte den spedalske? Ble han uren eller ble han ikke? Overholdt han Moseloven eller gjorde han ikke? Jeg tror noen spørsmål kunne skapt engasjement i Norge også, men kanskje ikke akkurat de. Men for personer med muslimsk bakgrunn er loven veldig viktig, og det nesten blasfemi å si at en profet har gjort noe galt. Og bare å tenke at Jesus kunne ha forbrutt seg mot loven er helt uhørt. Men hva betyr det da det Jesus gjør?

Asa og Karim forteller bibelhistorier for hverandre.


Og i pausene fortsatte diskusjonen. 

Den siste dagen ble vi satt i to rekker og fikk 5 minutt på oss til å fortelle en historie til den som satt ovenfor oss. Så kom ordren: "Alle flytter et hakk til høyre! Hils på din nye nabo og begynn å fortell igjen!" Etter tre runder kom en ny ordre: "Nå har dere 1 time. Alle går ut og fortelle til noen de møter på veien!" Det kom så brått på at ingen kom på å protestere. Litt usikre tuslet de ut av porten og ble borte. Noen havnet opp i kjøkkenhagene over veien, noen gikk på sykehuset, noen gikk til naboer og noen oppsøkte fylkesadministrasjonen.


Intens speed-fortelling

En time senere begynte folk å komme tilbake. Gideon var med i en av de første gruppene som kom tilbake. "Å, hvor herlig det er å gå med et godt budskap!" ropte han mens de ennå var langt oppe i veien. Det samme gjentok seg for hver gruppe som kom tilbake. De hadde fått møtt så mange, fått delt så mange historier, fått så mange gode samtaler. Noen hadde fått med seg gaver fra de som de hadde møtt. Folk var glade og takknemlige for å få besøk og ville gjerne gi noe tilbake.

En ivrig gjeng kommer tilbake.

Over 80 personer fikk den formiddagen hørt en historie om Gud og hatt en samtale rundt hva det kan bety for oss i dag. Det er bra. Det som er enda bedre er at alle som var med fikk oppleve at det å fortelle en historie kan være mye enklere enn å preke for folk, eller undervise dem. Alle liker en god historie. Og de aller fleste synes det er spennende å bli tatt med inn i samtaler og refleksjoner rundt det som kan være utfordrende med å være menneske.

En av lederne skriver ned rapport fra deltakerne etter hvert som de kommer tilbake. 


Nå er det snart gått en uke siden vi kom hjem. Jeg har allerede fått fortalt litt. Jeg har hørt rykter om flere som har begynt å fortelle til familie og i nye grupper. Jeg håper at kirken vår kan bli en kirke der vi går ut og fortelle om Gud, og får folk til å reflektere rundt hvem han er og hva han kan være i mitt liv. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Når utviklingsministeren ber seg selv på middag!

Det er et så dypt hat her