Nesten ferdig kirke i Bamako.

Det er utrolig spennende å få lov til å bo og jobbe i Mali. Men det er ikke alt som går like fort alltid, som det jeg skulle ønsket meg. Men det er flotte reiser å få lov til å være med på!  Som når jeg får være med og innvie en ny kirke. Nesten. 



For fem år siden hadde vi vår første møte i en ny bydel. Siden den gang har de hatt gudstjeneste hver søndag hjemme på tunet til en av de kristne. For noen år siden fikk vi en tak i en tomt til kirka, takket være givere i Norge. Den lille gruppa med kristne har lenge ønsket seg et mer permanent kirkebygg, men det har vært tungt å komme i gang. Første søndagen i juni feiret vi for første gang gudstjeneste på den nye kirketomta. Foreløpig i et hus uten gulv og vegger, men taket er på plass, og det er jo det viktigste. 




Det ser kanskje ikke så imponerende ut. Tomta er på 40 x 30 meter. Den avgrenses av muren til naboen på ene siden og veien på andre siden. De to mennene på bildet viser hvor grensen går på sidene. Foreløpig er det bygget er skyggetak i det ene hjørnet av tomta. Planen er at det skal bli hus med gulv og vegger. Det er plass til å bygge et hus til pastoren, og kanskje et lite rom til søndagsskolen. En brønn hadde vært en god plass å starte. Det er verken vann eller strøm tilgjengelig i bydelen. Alt er mulig, men foreløpig en ganske tom gårdsplass med mye søppel. 

Jeg gledet meg skikkelig til å se hvordan det hadde blitt på tomta etter at ungdommene hadde hatt en dugnad for å rydde opp på tomta. Nå viste det seg at ungdommene ikke hadde vært så fryktelig ivrige, og siden de fleste i menigheten tok seg god tid med å komme, så fikk jeg og noen damer og barna fra søndagsskolen bort det meste av glasbrott og plastposer fra "kirken" mens vi ventet. 




Jeg venner meg aldri til tid i Mali. Selv etter 17 år, så blir jeg urolig og føler at jeg har dårlig tid når jeg ikke er på plass når et eller annet skulle ha begynt. De aller fleste maliere har ikke kjent på den følelsen.  En halv time etter at gudstjenesten skulle ha startet begynte stolene å komme. Noen på moped, noen ble båret. Og det var nå noen fortalte meg at de egentlig ikke hadde tenkt å begynne med gudstjeneste på tomta ennå. Enn så lenge ville de fortsette hjemme i en av familiene. Denne gudstjenesten var bare fordi jeg hadde sagt at jeg ønsket å være der på gudstjeneste før jeg reiste på ferie.  Så det så. 




Men endelig, omtrent en time senere enn det jeg hadde regnet med, var vi nesten klare. Musikerne måtte bare stemme instrumentene sine først. For at trommene skal få den riktige klangen, må skinnene varmes opp. Vanligvis holder det å sette dem ut i sola, men denne morgenen var det faktisk overskyet og et lite bål måtte til for å få den riktige tonen. 


Og så var vi i gang. Selv om vi ikke var fryktelig mange, så ble det tre kor. Barna sang, damene sang, mennene sang. 




Ok, så var kanskje ikke menigheten helt klar for overgangen til nytt kirkebygg enda. Men det er en flott gjeng, og det var en koselig friluftsgudstjeneste. Så planla vi en mer offisiell åpning til høsten. Da har de antakelig fått gulv og vegger også. Hvis Gud vil. 
 



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !