Allez les aigles!





Fotball er skummle saker, syns jeg. Det er i hvert fall noe en skal ta alvorlig. Når viktige kamper går av stablen kan det være like greit å holde seg inne. Hvis Mali taper, går ungdommene berserk i gatene. Hvis Mali vinner, går de også berserk.
Nå er det Afrikacupen i fotball. Den begynte ganske spesielt med at bussen til det togolesiske laget ble beskutt i det de krysset grensen mellom Kongo og Angola. To personer i staben ble drept. Det er erklært landesorg i Togo og de har trukket seg fra cupen. Det var en opprørsgruppe som skjøt dem, men de har beklaget veldig. Det var ikke meningen å skyte fotballspillere. De siktet egentlig på de militære som passet på dem.
I går var det åpningkamp i Afrikacupen mellom vertslandet, Angola, og Mali.  Det blir ganske spesiell stemning her i byen når det er slike store kamper. Folk går rundt i elektrisk spenning hele dagen og når kampen begynner blir det helt stille. Hvis du ønsker deg en stille tur på byen, er dette tiden. De ellers allestedsnærværende mopedene er tryllet bort og de eneste stedene der man ser folk er utenfor kioskene der de har en TV. Jeg så ikke kampen, men jeg fulgte med på "Åh!"inga utenfor. På slutten ble det så mye "Åh" og "Ah" at jeg syns jeg burde skrue på TV. Da var kampen slutt, men kommentatoren var helt i fistel. "Det er helt fantastisk! Det er en utrolig prestasjon! En genial kamp!" Da følte jeg at jeg hadde gått glipp av noe. Jeg fikk med meg i Aftenposten at prestasjonen til og med hadde kommet fram til Norge. Etter å ha ligget under 4-0, skårer Mali 4 mål på de siste 15 minuttene. Det siste målet var til og med på overtid. Et gledesbrus bølget over Bamako og ungdommene som var på vei hjem fra nærmeste TV danset nedover veien. Men ellers var det forbausende stille. På jobben i dag fikk vi diskutert oss fram til at seieren (for det føles litt som en seier) kom så overraskende at selv ikke de mest ihugga tilhengerne hadde fått tid til å bygge opp skikkelig stemning.
Jeg spurte vaktmannen min om han hadde sett kampen. Nei, han likte ikke fotball. De fikk spille i fred så kunne han heller få vite resultatet etterpå. Men da han var ung, da hadde han spilt og heia! Det var før han ble kristen.....Han ble så sint når laget hans ikke vant....han kom i slåsskamp med folk....han hadde stukket ned en mann en gang...med kniv..han hadde ledd av laget hans.....vært ni måneder i fengsel...måtte betale 50 000 f cfa i legebehand Nei, fotball er ikke bra!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til...
Les mer

17. mai med utfordringer

Bilde
Det er ikke hvert år jeg får anledning til å feire 17. mai. Men i år bestemte jeg meg får å besøke mine tre kolleger i Vest-Mali og se om vi kunne få til en ordentlig feiring. Nå er to av tre kolleger strengt tatt ikke norske og feiringen ble uroet av bekymringer for veistandard og avsluttet med varsel om mer uro i Mali, men alt i alt, så ble det en fin feiring.    Jeg har vært på reise igjen. Og denne gangen fikk jeg ordnet det slik at jeg skulle besøke tre av mine Normisjons-kolleger på selveste 17. mai. Slikt må forberedes ordentlig! Så jeg skrev handleliste og gikk på butikken for å handle inn krem og sjokolade og pølser. Man må jo ha pølser hvis det skal bli ordentlig. Jeg var innom to supermarkeder og kjøpte opp det de hadde. Det ble nøyaktig tre tynne pølser pr mann. Men mer enn det hadde sikkert ikke vært sunt heller.  Jeg var jo egentlig på jobbtur, så mesteparten av formiddagen gikk med til jobbsamtaler, men fra middagstid og utover feiret vi med m...
Les mer

Reisebrev fra Madagaskar

Bilde
Madagaskar, krydderøya, der Afrika og Asia møtes, har i norske ører en klang av misjon og lang norsk historie. Jeg hadde aldri trodd jeg faktisk skulle komme meg hit og få sett landet selv, men plutselig fikk jeg muligheten. Digni, en paraplyorganisasjon som fungere som mellomledd mellom norske misjoners bistandsarbeid og NORAD, hadde planlagt et møte i Mali. På grunn av uroligheter i sommer, ble nettverksmøte flyttet til Madagaskar. Jeg flyttet med, sammen med to kolleger fra Normisjon i Mali og 45 andre som jobber i prosjekter drevet av norske misjonsorganisasjoner.  Vi landet i hovedstaden, Antananarivo, midt på natta. Allerede dagen etter var vi på vei til Madagaskars tredje største by, Antsirabe. For meg, som bare er vant til Vest-Afrika, var det som å tre inn i en helt annen verden. Turen tok fire timer og jeg ble ikke enig med meg selv om landet føltes mest som Asia eller Sør-Amerika. Madagaskar ligner i hvert fall ikke på mitt Afrika. Antananarivo (som jeg ti...
Les mer