Siste dager i Bamako.
I Oussoubidiagna jobber prosjektet ganske tett med orføreren, her i byen er det litt annerledes. Bamako er et distrikt sammensatt av 6 kommuner og vår kommune er sammensatt av 22 bydeler. I 2009 var det offisielle innbyggertallet 1, 8 millioner, men det er den raskest voksende byen i Afrika og ligger på 6. plass i verdenstoppen. (Den siste setningen hadde egentlig ingenting med resten av historien å gjøre, men det kan være interessante opplysninger.) I hvert fall, vi i prosjektet i Bamako har for det meste forholdt oss til bydelsordføreren. Men han har begrenset autoritet og myndighet. Siden september har vi prøvd å få tak i ordføreren for kommunen, men han er en viktig mann med stramt program og 22 bydeler å organisere, så vi har ikke fått til et møte enda. MEN en av damene i bydelen kjente en som jobbet i distriktet og vi fikk ordnet et møte med ham.
I 7 år har jeg kjørt forbi de ganske imponerende bygningene i kolonistil som huser distrikts-administrasjonen. Plutselig skulle jeg få møte noen der! Det var bare å ha på seg finstasen og reise på besøk. Vi møtte en ung, utrolig energisk fyr som dro oss med rundt for å hilse på flere generalsekretærer, informasjonsansvarlige og diverse. Det hadde sikkert vært ganske skummelt om det ikke hadde vært for at isen tiner så snart jeg snakker bambara og dessuten dukker det alltid opp en malinke eller khassonke som syns det er fantastisk at jeg snakker språket som snakkes i vest-Mali. Da vi begynte på møtet, viste det seg at denne unge energiske fyren ikke var så ung allikevell, men energisk var han. Han hadde utdannelsen sin fra Frankrike, men ville gjøre noe for landet sitt. Han hadde bygget flere skoler og ungdomssentre. Han hadde lest prosjektdokumentet vårt og var overbegeistret for planene. Halvannen time senere satt vi i møte med den veldig travle og utilnærmelige ordføreren i kommunen. Han hørte på planen våre og selvfølgelig skulle det ordne seg med en tomt for prosjektet i kommunen hans. Det skulle bare mangle. Og så startet han en to timer lang enetale. Nordmenn gjorde mye bra. Det hadde han sett da han jobbet i helsedepartementet. Særlig i Bafoulabé hadde vi arbeidet bra, men vi var for opptatt av grasrota. Han hadde en skuffende opplevelse med den norske vann- og energiministeren (eller noe i den duren) etter den internasjonale vannkonferansen i Mexico, men sånn jevnt over var vi vel greie folk. Kvinner er viktige! Han hadde forresten en interessant opplevelse fra da han jobbet for verdens matvarefond. Kunne vi ikke lage et stort grønnsaksmarked i bydelen? Det er bra for kvinnene! Vi bukket og takket for alle gode innspill og forslag. Senere på dagen skulle jeg i et nytt møte. Denne gangen med en som hadde gjort en helseundersøkelse i bydelen. Vi lurte litt på å kjøpe undersøkelsen, men da han kom og skulle presentere den viste det seg å være en programvare for å lese undersøkelser og ikke egentlig en undersøkelse han ville selge, så det gikk i vasken. Men det var en flott fyr å snakke med. Han hadde også utdannelse fra Frankrike og hadde arbeidet med informatikk der. Han hadde vært over 30 før han endelig fikk barn, og da dattera ble født hadde hun pusteproblemer. "Men da jeg så det teamet av leger som jobbet for å få liv i dattera mi tenkte jeg at jeg må hjem. Det er alt for få barn som blir født i Europa, og det er leit. Her blir det født mange barn, men de dør av så utrolig idiotiske ting!" Så nå bruker han de datakunnskapene han har for å hjelpe til med å forbedre helse- og skoletilbud.
Det er så flott å møte slike folk. Jeg blir imponert og føler meg liten i sammenhengen, men samtidig så utrolig priviligert over å få arbeide sammen med slike ressurser.
Kommentarer