Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom

Forrige søndag var jeg på gudstjeneste i en ny menighet. Eller menigheten er ikke helt ny. En av evangelistene våre måtte flytte fra der han bodde og ut til en ny bydel. Der var det ikke noen menighet fra før, så han begynte med gudstjenester på tunet hjemme hos seg. I over et år har en liten flokk samlet seg på tunet hans. Nå har de til og med kommet i gang med å bygge en kirke, med god hjelp fra den menigheten han flyttet fra, som anser seg som sendemenighet. 

Kirkefolket foran nytt kirkebygg sammen med Normisjons direktør i Mali. 

Men det er første gang for meg å møte dem. Jeg fikk lov til å delta med preken og prekte over en tekst fra 2. Timoteus 1,7: "For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom." Det har blitt en viktig tekst for meg i en urolig situasjon der vi vet lite om framtiden og der trusselen fra islam bare blir mer og mer påtrengende. Det er vanskelig for oss utlendinger å se på at Mali blir forandret og ser ut til å falle fra hverandre foran øynene på oss. Men det er enda vanskeligere for maliere. Det er dette landet de har. Det er her det skal være en framtid for dem og for barna deres! En ting er at situasjonen akkurat nå er rolig, men når vi prøver å se framover er det vanskelig å se hvordan ting kan ende bra. Da er det godt å huske på at vi har en Gud som ser lenger enn det vi gjør. Han har gitt oss sin Ånd, som gir kraft, ikke fordi vi er sterke, men fordi han går med. Som elsker oss og setter oss i stand til å vise kjærlighet til dem rundt oss. Og som gir oss visdom inn i vanskelige situasjoner, også visdom til å se at Gud leder.

Fra gudstjenesten. 

Apropos visdom og sindighet, jeg føler meg veldig trygg her i Mali og i Bamako, men vi er samtidig oppmerksomme på at det er mye som rører seg under overflaten og som bare venter på en anledning til å smelle. I mars opplevde Normisjons misjonærene i Bamako å være innestengt i bydelen vår, uten muligheter til å komme seg ut av byen. Alle hovedveier førte enten over broer, der en er ganske sårbar, eller forbi militærleire, der det er ganske skummelt. For å være litt mer i forkant av en eventuell ny situasjon fikk vi med oss en kjentmann som guidet og forklarte oss nesten helt uten problemer en runde rundt Bamako og ut på veien mot Senegal. Denne veien var ikke så mye brukt nå i regntiden, blant annet var det et elveleie vi måtte over som nok kunne gi vansker for biler som var dårligere skodd enn vår. Men resten av året gikk visst mye smuglertrafikk via her, så det er ikke bare vi som er på utkikk etter veier fri for politi og militære....


Og plutselig er det en elv der veien skulle vært....

Kommentarer

Giancarlo sa…
Spero che tutto si risolva in brave tempo, auguri e buona giornata a te....ciao
Hilden sa…
Eg likte bilete frå "kyrkja". Ein treng ikkje så mange ting for å samlas om Guds ord. Det er lett for oss å klage på harde kyrkjebenkar... Heja Mali!

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !