Takknemlighet

"Jeg skulle ønske folk var like flinke til å takke som de er til å be," sukket Roar. Vi hadde bare vært noen få dager i Bafoulabé og hatt en kø av besøkende som trengte jobb, reisepenger, studielån, medisiner og mat. Siden vi akkurat da skulle til å begynne på vår bønneliste, fikk utbruddet en litt annen brodd. Det er så utrolig mye vi tar for gitt, og når vi kommer til Gud, er det med lange lister over behov og ønsker. Alt det gode vi har, legger vi ofte ikke merke til før det er borte.

Her er en liste over ting jeg er takknemlige for:

- Frihet
22. september er det nasjonaldag i Mali. Vanligvis feires det med taler og militærparader i hovedstaden, Bamako. Ute på landsbygda er det en kortere offisiell seremoni, men så begynner eselløp, sykkelløp, motorsykkelløp, tamtam, teater og dans. Det er en dag med mye moro, særlig for barn og ungdommer. I år skulle Mali feire sitt 52. år som selvstendig stat. Men med 60 % av landet okkupert, ble det lite feiring. Presidenten holdt en kort tale og la ned en krans på et minnesmerke i Bamako, men ellers snek dagen seg ubemerket forbi.
Forresten ikke helt ubemerket, nasjonaldagen er jo vanligvis en fridag, men når den i år kom på en lørdag, gikk funksjonærer og statsansatte glipp av en fridag. Derfor er det fri i dag (mandag). Man kan jo ikke drive og snyte folk for fridager heller!!!

- Fred
Fred er noe vi fort tar for gitt, men her i Mali har det plutselig vist seg å være en skjør ting. Presidenten understreket i sin tale på nasjonaldagen at han ønsker forhandlinger med opprørerne i nord. "Vårt første valg er dialog og forhandlinger. Vårt andre valg er også dialog og forhandlinger. Vårt tredje valg er fremdeles dialog og forhandlinger... Men dersom dere ikke går med på forhandlinger, så er vi klare for krig!" En talsmann for islamistene uttalte at de gjerne kunne forhandle dersom regjeringen gikk med på å innføre sharia i hele Mali.

- Asfalterte veier
Kayes er regionhovedstad for den vestligste regionen i Mali, der Normisjon har sitt arbeid. Men jeg har i løpet av 7 år i regionen, bare vært der én gang før. Jeg blir sliten bare av tanken på å humpe meg gjennom mange timer på bushvei for å komme til en by der det egentlig ikke er så mye å se allikevel. Men nå er det asfalt fra Bafoulabé til Kayes. I stedet for en dagsreise, er 150 km unnagjort på et par timer. Så da vi var i Bafoulabé denne gangen, tok vi en tur til Kayes, hilste på guvernøren (!), noen amerikanske kolleger, sjekket minibanken (som ikke virket) og fikk tak i en usb-penn til internett. Vi reiste på morgenen og var tilbake før det ble mørkt.

Eksempel på en ikke-asfaltert vei. 
To dager senere skulle vi videre fra Bafoualbé til Tambaga. De siste 104 km hadde vi brukt 3 timer på uke før, da vi kjørte opp. Nå brukte vi over 4 timer. Roar Flacké har en mer grundig beskrivelse av veien på sin blogg: bamrof. På det verste måtte vi bykse bilen gjennom et gjørmehull og forbi et par lastebiler og en buss som stod på begge sider av veien. Det vil si Roar stod for manøvrering av bilen. Jeg gikk av sted og snakket med noen andre så lenge. Men da vi i dag skulle ta fatt på veien fra Tambaga til Bamako, var vi fulle av takknemlighet for oppfinnelsen av asfalten.

- Gode kolleger
På grunn av situasjonen i Mali har Normisjon færre misjonærer ute i år enn det de har hatt tidligere. Vi blir en liten stab på 7 personer spredt rundt i Vest-Mali. Men for en gjeng! Det er folk med erfaring, engasjement og hjerte for Mali og kirken her. På vei ned fra Bafoulabé i går stoppet vi hos en kamerunsk pastor og fikk middag. Da vi satt og drøste over en kopp te etter middagen kjente jeg en stor takknemlighet for å få lov til å arbeide sammen med så mange forskjellige og flotte folk.

Eksempel på gode kolleger! 

- Varmt vann
Det er et punkt jeg stadig kommer tilbake til. Varmt vann i dusjen er undervurdert som gode. Men etter over en uke på tur er jeg skikkelig takknemlig for varmt vann i dusjen.

Eksempel på en takknemlig Therese :-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan kjenne igjen en terrorist?

Det Erna ikke fikk se

Hva nå Mali?