Pengeutfordring!


Forrige uke var jeg på generalforsamlingen til AGEMPEM, organisasjonen for protestantiske kirker og misjoner i Mali. Vi var ca 50 delegater fra omtrent 30 ulike organisasjoner, maliske og utenlandske.
Da generalsekretæren la fram rapporten sin på begynnelsen av samlingen kom han også med to utfordringer. Han skulle, sammen med et annet medlemmene i styret, på et møte for alle afrikanske evangeliske kirker. Han hadde betalt flybilletten sin selv, men de manglet penger til enda en flybillett, innskrivning på samlingen, opphold. Alt kom til sammen på 1 million francs cfa (ca 12 000 kr). I tillegg har AGEMPEM hatt en rettssak gående i åtte år for å få overta en tomt de har kjøpt. Nå ville advokaten ha betalt. Han hadde i utgangspunktet krevd 4 millioner, men de hadde fått forhandlet det ned til 2,5 millioner (30 000 kr). Det var ingen penger i kassen til AGEMPEM, men siden advokaten ikke hadde fått betalt siden saken begynte, syns de at de burde betale ham. Det var forsåvidt forsamlingen enige i og det var en skam at organisasjonen ikke hadde penger til å sende lederne sine på en internasjonal samling.

Dagen etter minnet generalsekretæren forsamlingen på at de ikke hadde kommet med noen forslag til hvor man kunne finne penger. Det ble en lang diskusjon. Mange hevdet at dette gikk på æren løs. Man burde absolutt betale. Kanskje vi kunne dele summen på kirkene og misjonene som var tilstede? Det var i hvert fall en skam!

Dagen etter, under en diskusjon som egentlig handlet om noe helt annet, var det en av pastorene som kom tilbake til det at vi ikke hadde klart å sende generalsekretæren vår avsted. Forslaget fra dagen før om å dele utgiftene på de som var tilstede kom opp igjen. Men det ble jo urettferdig for da slapp de som ikke kom  billig unna. Dessuten er noen kirker store og noen små, man kan ikke bare dele likt. Kanskje man kunne dele i forhold til hvor mange medlemmer man har? Plutselig sa en: "Jeg gir 50 000." "Jeg gir 10 000," sa en annen. Flere hender spratt i været. Forsamlingen lette i lommer og vesker. Folk begynte å komme fram til sekretariatet med penger, og en av pastoren tok rollen som skriver og noterte ned på ei tavle. Etter bare noen minutter var vi oppe i 1 million. Vill jubel! Alle var veldig fornøyde med seg selv og forsamlingen og vi var klare til å fortsette.


Etter en stund kom diskusjonen inn på kirkenes utsatte posisjon i samfunnet, problemer de har med å få tomter til å bygge kirker, press fra muslimer... og mens vi snakker om tomter...generalsekretæren benyttet anledningen til å minne om at AGEMPEM fremdeles ikke har funnet penger til å betale advokaten sin. Trykkende stillhet. Noen foreslo at vi kanskje kunne dele summen på kirkene og misjonene som var tilstede. Andre mumlet at da måtte man i tilfelle ta hensyn til at alle ikke er like store, eller like rike. Noen mente at vi kanskje kunne tenke på det. Kanskje sende ut et brev til alle medlemsorganisasjoner og legge saken fram for dem. Til slutt skar generalsekretæren gjennom. "Dersom jeg får to måneder på meg," sa han. "Skal jeg klare å betale 100 000." Sekretæren spratt opp, visket ut tavla og skrev helt øverst i hjørne "Generalsekretær 100 000". Så stod han klar med krittet og så utfordrende ut over forsamlingen. "Vår kirke gir også 100 000," var det en som sa.  "Vi også." "Vi gir 50 000." Delegat fra kirkene stakk hodene sammen og hvisket frenetisk. Noen satt i telefonen og prøvde å få tak i kirkens leder eller kasserer. Det gikk litt senere denne gangen, men etter en stund hadde vi fått inn 1,6 millioner. Det gikk et sukk av lettelse gjennom forsamlingen. Men så var det en som reiste seg: "Ser dere det jeg ser," spurte han. Alle stirret konsentrert på tavla. "Generalsekretæren har gitt penger privat. Alle vi andre har gitt på vegne av organisasjonen eller kirken vår. Jeg privat gir 5 000."  Sekretæren snudde tavla og der lyste det mot oss en helt ny svart side. Folk rotet enda dypere i lommebøker og vesker. Du kunne formelig se dem gå gjennom familiens månedsbudsjett i hode. En av de få damene som var på møtet trakk hodetørkle litt lenger ned over hodet og sukket. Det var andre måneden på rad at hun ikke fikk flettet håret fordi hun ga bort pengene til kirken i stedet for. Etter en stund hadde vi fått inn løfter om enda 600 000 f cfa.

Sånn kan det også gjøres. Vi fikk inn nesten 40 000 kr. På ett møte. Og det blant kirker og misjoner som i utgangspunktet ikke har mye å rutte med.

PS! Bare sånn i forbifarten, dersom du har blitt inspirert, Normisjons høstaksjon i år går til arbeidet vårt i Mali ( Link til Normisjons nettside ). Du kan gi en gave ved å sende sms til tlf 2160. Skriv "mali" og du gir en gave på 200. Eller du kan gi et selvbestemt beløp på kontonr 1503.02.13537. Merk innbetalingen med "Høstgaven 2012". :-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !