Påskehilsen!


Jeg ser at facebook er full av bilder med fjelltopper, skispor, appelsiner og kvikk lunsjer. Så jeg tenkte jeg skulle legge ut mitt eget påskebilde. Påske i hagen, med basseng. Det er deilig å ha mulighet til å stenge døra og plaske uti bassenget når det er over 40 grader både ute og inne. Men påsken har egentlig mest dreid seg om gudstjenester. Hovedpoenget med å være her i Mali er jo å støtte kirken og la flere få glede seg over at vi har en Gud som gjennom det som skjedde i påsken viser sin kjærlighet til oss.

Langfredag og dåpsgudstjeneste

På langfredag var det stor samling med alle Normisjons fire menigheter her i Bamako. Det var festgudstjeneste og dåp av 16 voksne. Jeg klarer ikke helt å venne meg til tanken om langfredag som en festdag, men hovedpoenget er jo at mennesker blir døpt. Og kanskje er det ingen bedre dag enn den dagen da vi minnes at Jesus faktisk måtte og var villig til å dø for å gjøre det mulig for oss å komme til Gud?

I hovedkirken vår her i Bamako har vi et basseng, så dåp av voksne skjer ved full neddykking. Jeg var spent på hvor langt de hadde kommet med å fylle bassenget. Forrige gang jeg var med på dåp her ble gudstjenesten utsatt to timer fordi de ikke begynte å fylle bassenget tidlig nok. Med det trykket det er på vannet nå, tar det noen timer å få fylt et helt basseng. Men klok av skade hadde de fylt bassenget allerede kvelden før. De to pastorene, som skulle står for dåpen, skred verdige ned i bassenget. Det var litt verre for de som skulle bli døpt. Mange her kan ikke svømme og er redd for vann. I tillegg viste det seg at vannet var veldig kaldt. En av kvinnene holdt på å hyle høyt da hun gikk uti, men den ene pastoren fikk hysjet på henne før hun ødela den høytidelige stemningen. For det var høytidelig og flott og se stoltheten og gleden hos de nydøpte. Og enda mer når de først hadde fått karret seg opp av bassenget og skiftet på seg tørre klær....




Gårdsplassen ble etterhvert full av klær fra de 17 nydøpte.
Heldigvis er det i hvert fall godt tørkevær i Mali. 
Jeg var litt bekymret, særlig for de eldste damene som ble døpt, men en av pastorene hadde snakket med dem etterpå. Hvordan det føltes å bli dukket under? Å, det var herlig! Og det var så kaldt at de kjente ikke noe til varmen resten av gudstjenesten. En god og oppfriskende opplevelse!

Alle de døpte + to pastorer, en evangelist og to misjonærer. 

Påskegudstjeneste - en fest for alle folkeslag!  
Da jeg kom til gudstjenesten første påskedag kl 9, var det ikke mange som hadde kommet. Pastoren var der og barna. Resten av de voksne og ungdommene kom sjanglende litt etterhvert. Menigheten hadde vært samlet til lovsang og dans hele natta fram til kl 3, så det var litt tregt å komme igang. Men når de først våknet ble det en fin gudstjeneste. 

Barna kom tidlig og ventet tålmodig på at gudstjenesten skulle begynne.

En av de som ble døpt på langfredag hadde ikke fått nok av dansen.
Mens søndagsskolebarna sang,
reiste hun seg og dro igang stemningen med medrivende dans. 
Etter at de vanlige innslagene var over med sang av søndagsskolen, ungdomskoret og damene, kom tiden til de ulike folkegruppene. Boboene var oppe og sang og bambaraene. Jeg sang "Å, salige stund uten like" på norsk og fikk stor applaus. Men jeg tror nok applausen skyldtes mest den alminnelige lystige stemningen. Det er første gang, tror jeg, denne salmen synges til intens trommeakkompagnement og jeg tviler på at noen fikk med seg noe av melodien gjennom trommeduren.

Fest tross vanskelige tider

Det var en flott gudstjeneste, på tross av tydelige tegn på at dette er et vanskelig år. I denne menigheten er det ingen av mennene som har fast jobb. De er dagsarbeidere eller prøver å selge ting på markedet. Selv om den politiske situasjonen i landet har roet seg, så har økonomien ikke kommet igang enda. I tillegg slo regnet feil i regntiden  og prisen på mat har gått opp. Vanligvis har menigheten et fellesmåltid etter påskegudstjenesten. Et par måneder i forkant begynner de å samle inn penger blant de voksne. For å kunne ha et godt måltid sammen må de ha rundt 350 kroner. I år klarte de bare å samle inn rett i underkant av 50 kroner og de bestemte seg for å avlyse måltidet og gi pengene tilbake til de som hadde betalt inn. Men, som en av kvinnene sa, påskeaften hadde de det så morsomt med å danse å synge at de glemte helt at de ikke hadde mat.

Et annet tegn på at det er vanskelig var at bare et fåtall av de kristne hadde nye klær. Uansett hvor fattig man er, til jul og påske eller til de muslimske festene skal man ha nye klær, sko og fletter. Men i år var det vanskelig. Alle kom i finklær, noen av kvinnene hadde også fått tak i årets påskestoff, men på langt nær alle.

Årets påskestoff var kongekroner på rosa bunn. Denne jenta har i hvert fall fått hodetørkle i nytt stoff.
Og det var hun veldig stolt av! Hun hadde litt problemer med å sitte i ro,
men kom stadig tilbake til moren hver gang tørkle datt av.
Og moren knyttet det tålmodig på igjen.... :-) 
Vanligvis bruker menigheten å ha et felles måltid etter gudstjenesten,
men i år klarte de ikke å samle sammen de 350 kr som måtte til.
Så når gudstjenesten var ferdig forsvant de i små grupper for å feire påske hjemme. 

Etter gudstjenesten ble jeg med hjem til pastoren og drakk te sammen med familien hans og noen naboer. Det er koselig å sitte og snakke sammen. Det er nyttig språktrening, men først og fremst er det viktig for meg for å finne ut hva som rører seg i menighetene. Hva har de bruk for og hva tenker de er viktig å prioritere framover?

Tedrikking sammen med menighetsrådslederen, Drissa. 

Pastorfruen sammen med Omo, en nabo som også ble døpt på langfredag.

Simon Pierre, er bare med fordi han er så søt :-) 

Inni hodet mitt har det surret en keltisk sang, oversatt av Sven Aasmundtveit: 

Han stod opp før dagen demret

Han sto opp før dagen demret; dødens dype natt tok slutt. 
Kristus lever, han har seiret, dødens mørke makt er brutt. 
Sol og måne, jord og himmel, dyr og fugler, gress og trær; 
alle ser og alle jubler; Han er oppstått, Gud er her!

Han sto opp for dem som brakte blomster til hans tause grav. 
Han sto opp for sine venner, dem han elsket og holdt av. 
Graven kunne ikke kneble ham som er Guds skaperord. 
Kristus lever, vi gir stemme til en sang om håp på jord.

Han sto opp, hans venner fryktet jordens mørke, dødens natt. 
Han sto opp da troen sviktet, da de trodde seg forlatt. 
Fylt av mismot var vi alle til han delte vin og brød. 
Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død!

Han sto opp før dagen demret; ut av natt brøt lyset fram. 
Kristus lever, han har seiret; evig lever vi med ham. 
Han er her og han vil skape liv der natt og mørke bor. 
Kristus lever, vi skal bære Herrens seierstegn på jord.


God påske!!!!!!!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

17. mai med utfordringer

Reisebrev fra Madagaskar