Karikatur og toleranse
Forrige uke etter muslimenes fredagsbønn, var det en demonstrasjon her i Bamako. Ca 5 000 personer var ute i gatene. Godt over halvparten var damer helt tildekket i svart. De marsjerte mot den franske avisen Charlie Hebdo, som insisterer på å fortsette å trykke tegninger som oppfattes som et støtende angrep på muslimer. Her er et lite glimt av hvordan historien ser ut fra vår del av kloden.
Hendelsene i Frankrike for to uker siden ble fulgt med interesse og gru her i Mali. Men angrepet på avisen Charlie Hebdo kom litt i skyggen av det andre angrepet som skjedde samtidig. Kanskje spesielt fordi det var to maliere involvert. Den ene var på de slemmes side. Den andre ble helten i historien.
Ahmed Coulibaly er fransk og har vokst opp i en forstad i Frankrike, men navnet hans klinger veldig malisk og maliere var ekstra rystet over at en Coulibaly, en person med et navn som viste tilbake på dem, kunne stå bak et terrorangrep i Frankrike. Couliblay skjøt en politikvinne dagen etter angrepet på Charlie Hebdo og tok 12 gisler i et jødisk supermarked. Han rakk å skyte fire av gislene før han selv ble skutt av politiet.
Lassana Bathily er fra Kayes, i Vest-Mali. Han kom til Frankrike som ulovlig innvandrer som 15-åring. Han jobbet på det jødiske supermarkedet. Før han kom seg ut og fikk kontaktet politiet, gjemte han flere kunder i et kjølerom i kjelleren. Han er den store helten, og på tirsdag 20. januar, fikk han fransk statsborgerskap som takk for innsatsen. Det hjelper litt på den tapte æren her at helten også er malisk.
Postiv historie fra hendelsene i Frankrike
Terroren i Paris opprørte alle og flere afrikanske statsledere var med på demonstrasjonsmarsjen for frihet, likhet og brorskap, mot terror. Men så begynte ting å skurre. For omtrent samtidig med aksjonene i Paris der 17 personer ble drept og mange millioner gikk i støttetog, ble 2 000 personer drept av Boko Haram i Nigeria. Uten at det utløste særlige reaksjoner. Og uken etter aksjonene mot Charlie Hebo, svarer avisen med å gi ut nok et blad med Muhammed på forsiden. Er det for å vise at ingen kan bestemme over dem? Er det for å sjokkere og provosere? Er det for å utnytte anledningen og tjene penger? Det er ikke hver uke et blad som til vanlig selger 60 000 eksemplarer kan trykke opp 7 millioner eksemplarer. Og bli utsolgt!
For veldig mange muslimer oppfattes det som en bevisst provokasjon og hån. Slik som likhetstegn ofte settes mellom muslimer og islamister hjemme, settes likhetstegn i denne delen av verden ofte mellom kristen og vestlig. Med den kortslutningen at de lokale kristne blir anklaget for å gå Vestens æren og alt som kommer fra Vesten blir oppfattet som uttrykk for kristne verdier.
Det er trist for de lokale kristne som nok slett ikke identifiserer seg med verdiene til sekulære (eller når det gjelder Frankrike anti-religiøse) vestlige medier.
Så er det klart at det ligger mye annen misnøye også og ulmer rett under overflaten. Mange benytter anledningen til å få utløp for frustrasjon over arbeidsløshet, håpløs økonomi, brutte framtidsdrømmer, korrupt politisk system og manglende styring.
I Mali ble demonstrasjonen mot Charli Hebdo også til en demonstrasjon mot Malis president IBK. Presidenten reiste til Paris og demonstrerte sammen med Holland og resten av gjengen. Nå bli han anklaget for muslimer for å være Frankrikes løpegutt og ikke stå opp for "våre muslimske verdier". Presidenten ble valgt av et stort flertall for to år siden, men har siden ikke klart å utrette særlig mye, verken å minske korrupsjon eller få skikk på sikkerhetssituasjonen i nord.
I Niger, Malis naboland i sør-øst endte demonstrasjonene opp i voldsscener. Rundt 45 kirker ble satt i brann. Hus til vestlige ble angrepet. Også her er karikaturtegningene brukt som et utløser for frustrasjon og spenninger som ligger der. Og en protest mot presidenten som også reiste til Paris for å gå i tog.
Jeg skjønner nesten dette med ytringsfrihet. Men jeg er ikke sikker på om jeg har tro på at det er den absolutt største verdien. Og jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt skal såre og provosere andre bare fordi man kan. Og hvorfor? Det tjener i hvert fall ikke til større forståelse og bedre dialog mellom mennesker og grupper.
I Bamako ble demonstrasjonen mot tegningene avsluttet med en bønn om fred for Mali og et samfunn med større toleranse for hverandre!
Her er et lite knippe maliske muslimer:
 |
| Forside til avisen Charlie Hebdo der de beskriver seg selv som en uansvarlig avis. Og sammenligner seg med neandertaleren som oppfant humor ved å blande ild og olje. |
Hendelsene i Frankrike for to uker siden ble fulgt med interesse og gru her i Mali. Men angrepet på avisen Charlie Hebdo kom litt i skyggen av det andre angrepet som skjedde samtidig. Kanskje spesielt fordi det var to maliere involvert. Den ene var på de slemmes side. Den andre ble helten i historien.
Ahmed Coulibaly er fransk og har vokst opp i en forstad i Frankrike, men navnet hans klinger veldig malisk og maliere var ekstra rystet over at en Coulibaly, en person med et navn som viste tilbake på dem, kunne stå bak et terrorangrep i Frankrike. Couliblay skjøt en politikvinne dagen etter angrepet på Charlie Hebdo og tok 12 gisler i et jødisk supermarked. Han rakk å skyte fire av gislene før han selv ble skutt av politiet.
Lassana Bathily er fra Kayes, i Vest-Mali. Han kom til Frankrike som ulovlig innvandrer som 15-åring. Han jobbet på det jødiske supermarkedet. Før han kom seg ut og fikk kontaktet politiet, gjemte han flere kunder i et kjølerom i kjelleren. Han er den store helten, og på tirsdag 20. januar, fikk han fransk statsborgerskap som takk for innsatsen. Det hjelper litt på den tapte æren her at helten også er malisk.
Postiv historie fra hendelsene i Frankrike
Terroren i Paris opprørte alle og flere afrikanske statsledere var med på demonstrasjonsmarsjen for frihet, likhet og brorskap, mot terror. Men så begynte ting å skurre. For omtrent samtidig med aksjonene i Paris der 17 personer ble drept og mange millioner gikk i støttetog, ble 2 000 personer drept av Boko Haram i Nigeria. Uten at det utløste særlige reaksjoner. Og uken etter aksjonene mot Charlie Hebo, svarer avisen med å gi ut nok et blad med Muhammed på forsiden. Er det for å vise at ingen kan bestemme over dem? Er det for å sjokkere og provosere? Er det for å utnytte anledningen og tjene penger? Det er ikke hver uke et blad som til vanlig selger 60 000 eksemplarer kan trykke opp 7 millioner eksemplarer. Og bli utsolgt!
For veldig mange muslimer oppfattes det som en bevisst provokasjon og hån. Slik som likhetstegn ofte settes mellom muslimer og islamister hjemme, settes likhetstegn i denne delen av verden ofte mellom kristen og vestlig. Med den kortslutningen at de lokale kristne blir anklaget for å gå Vestens æren og alt som kommer fra Vesten blir oppfattet som uttrykk for kristne verdier.
Det er trist for de lokale kristne som nok slett ikke identifiserer seg med verdiene til sekulære (eller når det gjelder Frankrike anti-religiøse) vestlige medier.
Så er det klart at det ligger mye annen misnøye også og ulmer rett under overflaten. Mange benytter anledningen til å få utløp for frustrasjon over arbeidsløshet, håpløs økonomi, brutte framtidsdrømmer, korrupt politisk system og manglende styring.
I Mali ble demonstrasjonen mot Charli Hebdo også til en demonstrasjon mot Malis president IBK. Presidenten reiste til Paris og demonstrerte sammen med Holland og resten av gjengen. Nå bli han anklaget for muslimer for å være Frankrikes løpegutt og ikke stå opp for "våre muslimske verdier". Presidenten ble valgt av et stort flertall for to år siden, men har siden ikke klart å utrette særlig mye, verken å minske korrupsjon eller få skikk på sikkerhetssituasjonen i nord.
I Niger, Malis naboland i sør-øst endte demonstrasjonene opp i voldsscener. Rundt 45 kirker ble satt i brann. Hus til vestlige ble angrepet. Også her er karikaturtegningene brukt som et utløser for frustrasjon og spenninger som ligger der. Og en protest mot presidenten som også reiste til Paris for å gå i tog.
Jeg skjønner nesten dette med ytringsfrihet. Men jeg er ikke sikker på om jeg har tro på at det er den absolutt største verdien. Og jeg skjønner ikke hvorfor man absolutt skal såre og provosere andre bare fordi man kan. Og hvorfor? Det tjener i hvert fall ikke til større forståelse og bedre dialog mellom mennesker og grupper.
I Bamako ble demonstrasjonen mot tegningene avsluttet med en bønn om fred for Mali og et samfunn med større toleranse for hverandre!
Her er et lite knippe maliske muslimer:
 |
| Disse guttene går ikke på vanlig skole, men koranskole. Der lærer de egentlig bare å lese koranen. Men de viser stolt fram leksene sine. |
 |
| Fulanere, muslimer og setter sin ære i å få gjester til å føle seg velkomne. |
 |
| Hvem har sagt at man ikke kan være tildekket og vakker? |
 |
| Jeg ser på bildet og ser to skremte, undertrykte barn. Hvem skulle ha trodd at de hadde fulgt etter meg i ti minutter og mast på å bli tatt bilde av? |
Kommentarer