Å bygge i spenning

Vi er allerede midt i juni og alle går og venter på regn. Eller nesten alle. I en av menighetene i Bamako ber de intenst om at det ikke må komme regn ennå, i hvert fall ikke store regnskyll.


Kirkebygget til en av menighetene vår i en av forstedene til Bamako

Det er en ting jeg aldri venner meg til her i Mali. Man har all verdens tid, helt til man en dag har det fryktelig travelt. Denne menigheten har lenge ønsket å bygge en pastorbolig ved siden av kirken. Den lutherske kirken i Mali har en avtale med Normisjon. Vi kan støtte bygging av kirkebygg, dersom de kommer med en egenandel. Men initiativet må komme fra kirkene og de må mobilisere en egenandel. 

Plutselig bestemte menigheten seg. I april satte de i gang med forberedelser. De kalte sammen alle ungdommene i distriktet og brukte to dager på å lage 1 500 «lecablokker» av leire og strå. Det skulle være nok til å bygge et hus med tre rom. Nok til pastoren, kona og de fem barna. 

Leirblokkene er billig og godt bygningsmateriale. Både leire og strå et lett tilgjengelig og gratis. Verre er det med vann. Det må kjøpes og bæres opp til kirketomta. 

Pastor Daniel og hele familien. 

Slik ser leirblokkene ut når de er ferdige. 

Så var det tomt for penger. Nå har menigheten i over en måned ventet på at noe skulle skje. Mens vinden har snudd og luften blir fuktigere og fuktigere. Et voldsomt regnskyll i forrige uke satte dem i gang igjen. Dersom regnet setter inn for alvor vil nemlig alle leirblokkene regne bort, og de må gjøre alt arbeidet om igjen. Blokkene er nemlig ikke brent, bare tørket i solen. Da jeg var på gudstjeneste forrige søndag var grunnmuren nesten ferdig. I løpet av uka skal huset opp å stå. 

Grunnmuren til den nye pastorboligen. 
Huset skal bygges nesten helt inntil kirken, men allikevel med nok plass til at det er rom
for utvidelse dersom det skulle bli nødvendig. Av kirken altså. 

Så nå er det spennende tider. Selv om jeg vet at regntiden allerede skulle ha begynt og at det er mange som håper på regn, så holder jeg pusten hver gang det blåser opp, og håper at skyene må blåse bort uten å ødelegge alt for mye for menigheten «min». 

Menigheten på vei hjem fra gudstjeneste. Leirblokkene ligger beskyttet av plast,
men dersom det kommer en stor regnskyll, vil de gå i oppløsning.
Fra den nye boligen kommer pastoren i hvert fall til å ha en flott utsikt over solnedgangen og bydelen. 

Apropos tidsbruk, siden det ikke var så mange flere voksne enn meg og pastoren som var i kirken til gudstjenesten skulle begynne, ble gudstjenesten like godt utsatt til de syns menigheten var stor nok. Jeg hadde en liten fotoseanse med barna i menigheten i mellomtiden. 








Dersom du ønsker å være med å støtte dette konkrete prosjektet, så kan du bruke kontonummer: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med prosjektnummer 11497294.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan kjenne igjen en terrorist?

Det Erna ikke fikk se

Hva nå Mali?