Skolegang i stråhus

Bli med på en skoledag i landsbyen Kale. I landsbyen bor fem familier, til sammen litt over 50 fulanere. Tidligere var de nomader, men for et par år siden bestemte de seg for å slutte å reise med hele familiene. Barna og de voksne bor fast i landsbyen og i regntiden dyrker de. De unge mennene følger dyra lenger nordover i Mali, så snart regnet begynner.

Foto: Adama Bah
Det krever konsentrasjon å få ned de rette bokstavene på tavla. 

Landsbyen ser heller fattigslig ut. Istedenfor de runde hyttene i leire, som er karakteristisk for denne delen av Mali, så bor fulanerne i runde hytter av strå. Men de er forsterket med plastikk, så de skal holde tett, selv om det blir mye regn i regntiden. I tørketiden holder de buskapen nærme husene. Det gir god gjødsel til den magre jorde på åkrene og de har fått gode avlinger. En av mennene høstet så mye gresskar i fjor at han til slutt måtte leie inn en lastebil for å få kjørt grønnsakene til markedet.  

Illustrasjonsfoto fra en fulanerleir.

Det er ingen skole i landsbyen. Nærmeste skole er 6 km unna. Der underviser de bare på fransk. Fulanerne vil ikke ha ungene sine på fransk skole. De er redd for at de skal miste kulturen sin og glemme hvem de er. Selv om de har sluttet å være nomader, er de stolte av gjeterkulturen sin.

I flere år har Normisjon støttet lese – og skriveundervisning på fulani i dette området. I utgangspunktet er det alfabetisering for voksne. Men enkelte steder, som i denne landsbyen, kan de fleste voksne nå lese og skrive litt. Da har alfabetiseringen endret seg til å bli klasser for barna. En mann i landsbyen, som selv har gått på alfabetiseringskurs, har fått opplæring i å undervise andre. Hver dag underviser han en klasse på rundt 15 barn.

Foto: Adama Bah
Klasserommet er utstyrt med en tavle og matter til å sitte på. 

Foto: Adama Bah

Noen større barn har også vært med i klassen. Men nå når det nærmer seg regntiden er de for opptatte med å passe buskapen ute i bushen. Dyrene er sultne, for det er ikke mye næring i det tørre gresset fra i fjor.  Hører gjeterne rykter om at det har vært regn et sted, må de drive buskapen dit for å se om de kan finne noe grønt friskt gress. Ser de røyk av bushbranner må de passe på at dyrene ikke er i de områdene.

Men de små barna er hjemme, og de tar skolen på alvor. Det er bare undervisning 5 måneder i året, fra midten av januar til midten av juni. Når regntiden begynner i juni, drar læreren sammen med de andre unge mennene nordover med dyrene. Så det gjelder å lære så mye som mulig før den tid. Ungene stikker seg vekk så snart de kan komme fra alle arbeidsoppgaven de har hjemme, for å øve på å lese og skrive bokstaver.  De har undervisning hver dag, både midt på dagen og på kvelden etter at det er blitt mørkt og dagens arbeid er ferdig.

Fordelen i denne landsbyen er at så mange av foreldrene selv har lært å lese og skrive. Da er de mer ivrige på å oppmuntrer barna til å øve på å lese og til å ta vare på bøkene sine.  


Foto: Adama Bah
 Barna kan rette på hverandre og hjelpe hverandre, når de skriver på tavla sammen. 

Foto: Adama Bah.

PS! Dersom du ønsker å være med å støtte arbeidet med lese- og skriveundervisning for fulanere i Vest-Mali, kan du bruke kontonr: 1503.02.13537 og merker innbetalingen med prosjektnummer:     11506524.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan kjenne igjen en terrorist?

Det Erna ikke fikk se

Hva nå Mali?