Praktisk bønnesvar i Sengeal

Går det an å be om noe så konkret som et hus, i riktig bydel, med stor hage, flatt tak og innvendig trapp opp til taket? Av og til må man bare prøve, og det er så trosstyrkene når ting legger seg til rette (eller Gud ordner opp).

I september var jeg på enda en tur til Senegal. Denne gangen sammen med Kristian Moskvil, senegalmisjonær og Dag-Håkon Eriksen, internasjonal leder i Normisjon. Vi skulle møte ledere for ulike kirker og misjoner både i Dakar og lenger øst, for å presentere Normisjon og for å finne ut hva slags arbeid som allerede drives i område og for å se om vi kan finne noen lokale partnere.

Langs veien i Senegal med vakkert regntidslandskap og typisk godt lastet varebil.  

Vi skulle også prøve på noe så praktisk og jordnært som å finne et hus. Kristian skal flytte til en liten storby sammen med familien sin i februar, og han var veldig klar for nytt hus. Etter noen netter i et hus hvor vannet strømmer inn gjennom tak og vinduer når det regner, var jeg enig i at vi burde se etter noe annet. Men jeg var veldig skeptisk til om det i det hele tatt var mulig å finne hus på bare fire dager i landsbyen.

På landsbybesøk sammen med Dag-Håkon Eriksen, som er internasjonal leder i Normisjon. 

Etter to uker og over 1 400 tilbakelagte kilometer, kunne vi konstaterer at turen hadde gått over all forventning. Jeg hadde fått få avtaler på plass før vi reiste til Senegal, og det uroet meg litt. Det er litt dumt å drasse med seg internasjonal leder fra Norge dersom man ikke får snakket med noen. Jeg hadde noen avtaler og satset på at vi ville møte noen som visste om noen som det ville være bra å snakke med. Og at afrikansk høflighet og fleksibilitet ville gjøre det mulig å få til møter på kort varsel. Vi fikk snakket med mye folk og hatt mange gode og nyttige samtaler!

Kristian og meg sammen med lederne for Fraternité Evangelique au Sénégal (protestantisk paraplyorganisasjon),
Jacques Teguel til venstre og Waly Sarr i midten.
Til og med hus fant vi. Uten noen form for meklere og nettsider, så går jakten mest ut på å møte noen som kjenner noen som kjenner noen som vet om en som kanskje har et hus til leie. Og så ba vi. Om at vi måtte finne et hus som var stort nok, i en bydel med malinkeer. Og helst med hage, og med flatt tak som det får an å sove på. OG med innvendig trapp på grunn av sikkerheten. Vi så på flere hus. Noen hadde et visst potensiale. Dersom man er kreativ og praktisk anlagt, men et hus skilte seg ut.

Kvelden før vi skulle kjøre tilbake til Dakar, fikk vi skrevet under på en leieavtale på et hus i en av malinkébydelen. Huset er romslig, med flatt tak og innvendig trapp. Og vi får låne hagen til naboen.
Høytidelig underskriving av kontrakten. 

Kristian foran sin kommende bolig. 

Dette ser veldig lovende ut. Og vi er et skritt nærmere etablering av en misjonærfamilie i Senegal.

Utsikt over Gambiafloden.


Kommentarer

Flott.😊 Godt skrevet og med praktisk og fint bønnesvar. Det liker jeg😃

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår