Nayina med svulsten

Normisjon er i Mali for å bygge kirke, men også for å vise Guds kjærlighet til alle mennesker i praksis. Av og til møter vi skjebner som gjør mer inntrykk enn andre. En av dem er Nayina, en ung firebarnsmor med kreft. 

En av de maliske kollegene mine, Dory, kom innom kontoret mitt en dag. Han hadde noe veldig vanskelig han ville dele med meg. Uken før hadde han vært hjemme i landsbyen og der hadde han møtt en ung kvinne som kom og spurte ham om hjelp. Hun hadde hatt en klump på hånda som bare vokste og vokste. I to år hadde hun oppsøkt flere trollmenn og marabouer (muslimske healere) for å finne en kur. Nå hadde hun ingen penger igjen og veldig lite håp. Men hun hadde fire små barn og i et siste desperat forsøk henvendte hun seg til en hun visste hadde jobb. Kanskje han kunne hjelpe henne til å få behandling? Dory tok dama med til en lege. Han kunne bekrefte at det var kreft og at eneste løsningen var å amputere hånden før det spredte seg lenger. 

Nayina på sykestua for undersøkelser

Da stod de overfor to utfordringer. For det første, Nayina ville ikke amputere. Hun dro hjem til landsbyen og sa at hun heller ville leve med smertene enn å skjære bort en arm. Til slutt hadde familien allikevel fått henne til å forstå et det er bedre å leve med bare en arm, enn å dø og la fire små barn bli igjen alene. Den andre utfordringen var penger. En operasjon og en måned på sykehus kom til å koste nesten 9 000 kr! Så mye penger hadde hverken Nayinas familie eller Dory.

Det var da han kom til meg.

Normisjon i Mali har en pott penger som kan brukes til "sosialstøtte". Det vil si, medisiner og mat til personer som har et helt spesielt behov. Nayina kom inn under denne kategorien, og dermed kunne vi gi klarsignal for operasjon. 

På sykehuset etter operasjonen

Tre dager etter operasjonen. I bakgrunnen ligger myggnettet, som pasientene må ha med selv,
og en håndvifte mot den verste varmen. 

En uke etter operasjonen var Dory igjen på kontoret mitt. Denne gangen sammen med Nayina, en litt sjenert, men lykkelig 25-åring. Etter operasjonen hadde hun også fått mye vitaminer og næring, så hun følte seg friskere enn på lenge. Og hun visste at hun nå skulle bli helt frisk igjen og kunne være sammen med barna sine. Den nest yngste var to år og hun var gravid i 7 måned med minstemann da sykdommen begynte. Etter alle lykkeønskninger og velsignelser følte jeg at jeg måtte presisere at dette ikke er noe jeg gjør fordi jeg er supersnill. - Når Gud har gitt meg så mye, så er det ikke for å nyte det, men for å få mulighet til å vise hans kjærlighet til andre. Han har skapt hvert enkelt menneske. Han har skapt deg, Nayina, og har en plan for ditt liv.  

Nayina var innom på kontoret mitt for å takke Normisjon for støtten. 

Senere fikk jeg enda en gladmelding fra Nayina. Mannen hennes hadde kommet tilbake. Det hadde vært for tøft for ham å se at kona ble sykere og sykere, uten at han hadde muligheter for å gjøre noe med det, så han hadde reist fra familien. Da han fikk høre at hun var frisk igjen, kom han tilbake.

Normisjon har også fått takk fra lansbysjefen. De var fortvilet over ikke å kunne gjøre noe for en ung kvinne med livet foran seg, og nå gledet de seg over å ha fått henne frisk hjem igjen.

Landsbysjefen takker også for at vi reddet livet på en av "barna" hans.