Dugnad for vann i Mali

I oktober skrev jeg om en av menighetene våre i Bamako. Da hadde de nettopp fått opp bolig til pastoren. Men de har fremdeles noen utfordringer foran seg. Hvordan skal de lønne pastoren? Og hvordan skal kvinnene i menigheten få tak i vann? 

På vei ut på menighetsbesøk.

For to år siden plasserte den lutherske kirken her i Mali, EELM, en pastor i menigheten. Det har vært til stor hjelp. Utfordringen er at det ikke fulgte med noe lønn til pastorstillingen. Siden de aller fleste av de som bor i området ikke har fast jobb er heller ikke det de får inn i kollekt nok til å lønne en pastor. Foreløpig har pastoren, kona og seks barn overlevd på gaver, men det er en vanskelig situasjon.

Vanskelig er også vannsituasjonen i bydelen. Dette er en ny bydel og det er ikke utbygd infrastruktur. Det vil si det er ikke innlagt strøm og vann. Det finnes flere brønner i området, men de er for grunne og går fort tomme. Kvinnene klager over at de bruker store deler av dagen (og noen ganger natten) på å sitte i kø for å få hente opp vann.

Langs veien kjører vi forbi barn og unge med eselkjerrer fulle av vannkanner. 

Det er ikke innlagt strøm i bydelen, men stolper går forbi med strøm til andre steder.
For kreative maliere er ikke det noe problem. De som bor langs veien bare tyvkobler seg på strømnettet. 

Nå har vi i Normisjon et prosjekt for å slå to fluer i en smekk. Dersom vi investerer i et vanntårn vil det bli enklere for alle i nabolaget å få tak i vann  Kirken kan selge vann og få inntekter til pastorlønn og andre ting de trenger i menigheten. Jeg har arbeidet sammen med en komité fra kirken og de ønsker å selge vannet billigere enn det de gjør andre steder i bydelen. Dersom menigheten får et vanntårn vil de ikke bare tenke på hvor mye de har mulighet for å få inn. De ønsker også at det skal være en form for diakoni og hjelp til naboene, som kan få kjøpt billig vann. 

Dersom Normisjon skulle investere 200 000 norske kroner i utstyr, så måtte vi være sikre på at det var noen tilstede som kunne passe vanntårnet. Derfor satt menigheten i gang litt hals over hode med å bygge pastorbolig midt i regntiden. Men nå er pastoren og familien hans godt på plass.

Da det var ordnet kom vi til neste hinder, valg av styre for vanntårnet. Vi fant ut at vi trengte seks personer: En leder, en kasserer, en sekretær, to personer som er ansvarlige for hygienen og en ansvarlig for informasjon. I hvert fall de tre første postene måtte være personer som kan lese og skrive. Men det er ikke så enkelt å finne voksne som kan lese og skrive i en fattig forstad. 

Forrige lørdag hadde jeg med meg pastor Pierre, en kollega i en kamerunsk misjonsorganisasjon, på en samling med 13 håndplukkede personer fra menigheten. Målet var å finne ut om de var motivert for å sitte i styret og hvilke roller de eventuelt kunne ha i styret. Etter å ha hatt samtaler med alle fant vi ut at vi måtte fire litt på kravene. Bare tre av personene kunne lese og skrive, og en av dem ville ikke være med i komiteen. Så vi bestemte at lederen egentlig ikke trengte å kunne lese og skrive, og at vi bare foreslo noen som sekretær og kasserer, uten å ha valg. Det var jo ikke så mange å velge mellom uansett.

Pastor Pierre forklarer hva det innebærer å sitte i styret. 

Forrige søndag hadde vi valg i menigheten. Det var en del mistro på forhånd. I Afrika fører valg ofte til krig. Selv om krig ikke er så nærliggende i en menighet, så kan det fort bli konflikter, men vi hadde en fin samling. Nå har menigheten et veldig motivert og flott styre for vanntårnet sitt. Og de er veldig ivrige på å få opp et vanntårn å styre over.

En flott gjeng som er klare til arbeid! Det er damene i menigheten som har vært mest aktive for å få et vanntårn,.
Dessverre fikk vi fikk bare to inn i styret. Men det er til gjengjeld to veldig driftige damer. 

Her har du, kjære leser, faktisk mulighet til å være med på interaktiv misjon. Her ligger en link til Normisjon sine sider:Link til Normisjons kampanje: Vanntårn i Mali

For bare 200 000 kr kan drømmen om vann bli til virkelighet!