Da djevelen kom til Bibelskolen

Vi har et godt år på Normisjon bibelskole i år. 8 nye elever tar ivrig til seg ny kunnskap og krever full oppmerksomhet fra rektor. Men hver natt dukker det opp noen spor som bekymrer. 



Siden 2013 har rektor Koda og familien hans fra Kamerun bodd og arbeidet på bibelskolen. En ny rektorbolig stod klar rett før de kom til byen. Huset ligger på nabotomta til skolen og er stort og fint.
Eneste ulempen er at det er ganske mye busker og kratt i nærheten. Selv om de har dyrket opp det meste av tomta er det nok av ville vekster igjen. Og der gjemmer det seg skumle ting.
Hver morgen ser de spor etter en stor slange som har krysset veien mellom huset og skolen i løpet av natta.

Rektor på bibelskolen, sammen med kona og barna. 

Yngstemann, Bienvenu (Velkommen)
ble født rett før familien kom til Mali. 

Sist tirsdag skulle jeg på komitémøte på bibelskolen. Men da vi kom hadde rektoren forsvunnet. Han dukket opp ikke så lenge etterpå med en slange han hadde drept i hagen. Noe av det første Koda skaffet seg da han kom til Mali var et spyd til å drepe slanger med. Puffadder (eller hvesehuggorm som det visst heter på norsk) går egentlig ikke til angrep med mindre den blir tråkket på. Men hvis den angriper så betyr det en ganske sikker død. Denne slangen forårsaker flere dødsfall enn noen andre afrikanske slanger. Og det er mange av den. Dette er den 5 slangen Koda har drept på tre år.
I tillegg har de sett flere kobraslanger på tomta. Men de har de ikke turt å prøve seg på. De spytter hvis de føler seg truet og dersom man ikke får behandling fort kan man bli blind.  

Det var ganske fascinerende å være så nær en slange. Jeg har faktisk aldri sett en så stor slange før på alle de årene jeg har vært her i Mali . Selv om den var død, fortsatte den å bukte og kveile seg. Den så så livaktig ut at den eneste grunnen til at jeg klarte stå og se på den var at de kjapt hugget av hodet. En slange uten hodet er litt mindre skrekkinngytende, men bare litt. Plutselig skjønner jeg legendene og eventyrene om slanger som bare fortsetter å leve etter at man hugger hodet av dem. Hadde det vokst ut et nytt hode hadde jeg ikke blitt veldig overrasket. 

Koda med slangen han har fanget. 

Når man først har mulighet til å studere en slange på nært hold,
så er det ganske fascinerende. 



Sist gang Koda drepte en slange spurte en av naboene om å få kjøttet. Han så så lykkelig ut da han dro hjem at Koda fant ut at han også burde smak. Han er jo misjonær og opptatt av å prøve å lære seg de lokale skikkene. Så denne gangen ga han ikke bort slangen, men han ba en av bibelskoleelevene om å tilberede den. Damene på tunet nektet å røre slangen. Selv med alle forsikringer om at den var død og at den ikke lenger var giftig.

Kona til rektoren nektet også å ha noe med slangen å gjøre og hun var høylydt motstander av å ha den til middag. - Det står i bibelen at slangen er djevelen! Har du tenkt å spise Djevelen?
Men mannen hadde også et bibelsk svar: - Vi har seiret over djevelen. Å spise den er det endelige beviset på vår seier! Så sånn ble det.


Vi gikk inn for å ha møtet vårt. Under møtet satt jeg og lurte på hvordan jeg skulle kunne vri meg unna et slangemåltid. Jeg tror riktignok ikke at det er djevelen, men det er noe som gjør at jeg ikke tror jeg hadde klart å putte det kjøttet i munnen. Men jeg kunne ha spart meg alle bekymringer. 
Da vi kom ut fra møtet var slangen ferdig fortært! Det skal visst være veldig godt, som fisk sier de....


Bare beina igjen etter det som for kort stund siden var en av Afrikas farligste slanger.  


Kommentarer

Du skriv så godt og lunt. Spesielt morosamt koss Koba takla kona si. Kanskje du vågar smaka ein annan gong. Naturlege rosiner passar gjerne til.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan kjenne igjen en terrorist?

Det Erna ikke fikk se

Hva nå Mali?