Konferanse med krøll!

Vi har hatt misjonærkonferanse for Normisjons arbeid i Mali og Senegal. Jeg har vært med på mange konferansen tidligere, men denne var annerledes. I Senegal skal vi starte opp et helt nytt arbeid og i Mali er vi nå så få misjonærer at vi er nødt til å tenke nytt rundt det arbeidet vi driver.  Men jeg var kanskje mest spent på å se det nye huset vårt. 

Hele konferansen samlet. 
I september fant vi et hus som er større enn det vi har hatt tidligere og som virket mye bedre. Vi hadde hjelp av frivillige fra Norge til å sette huset i stand, og da Kristian og Møyfrid Moskvil kom til Senegal i februar sammen med sine to barn, kunne de flytte rett inn. Det var bare et par ting som manglet, som kjøkkenmøbler og elektrisitet. Sofa og stoler hadde vi med oss fra Mali. Det hadde nok blitt en litt annerledes uke uten dem.

Kristian og Møyfrid var veldig gjestfrie og åpnet hjemmet for oss alle. Heldigvis hadde vi funnet ut på forhånd at selv om vi hadde møtene hjemme hos dem, så var det kanskje lurt at to av gjestene bodde på hotell. Det var smart tenkt!

Det viste seg at vannet var kuttet nesten hele uka. Heldigvis med litt sildring på nettene slik at vi fikk fylt en tønne med reservevann. Da tønna gikk tom måtte Kristian til naboen og spørre om å få øse vann av brønnen der.

Kristian og Møyfrid i full sving med å fylle opp bøtter og spann
 med vann fra naboens brønn. 


Så viste det seg at strømmen inn til huset ikke var så veldig stabil. Vi fikk én aircondition til å virke. Den var god å ha under lange møter, og jeg fikk bruke den om natta. Familien Moskvil og Karen sov på taket.

Siste dagen av konferansen luktet det litt merkelig i huset. Det var kloakken som kom opp gjennom gulvet. «Jeg har ikke gjort noe annet den siste måneden enn å bo inn huset!» sukket Kristian litt oppgitt. Men etter et par telefoner, så ordnet det seg dette også.

Men bortsett fra slike småting, gikk konferansen veldig bra! Vi hadde til og med en tur til landsbyen hvor Kristian og Møyfrid har bodd et halvt år og fikk hilse på familien som har adoptert dem.
Danfaga er den eldste i landsbyen. Han og kona har adoptert Kristian som sin sønn. 

Sakiliba og barnebarnet på verandaen til Kritian og Møyfrid.
To hus tett i tett med bare en liten gårdsplass og en brønn som skiller. 
I dag er vi tre misjonærer i Mali og en familie med to voksne og to barn i Senegal. I Mali har vi mye arbeid som skal følges opp og føres videre. I Senegal holder vi på å starte opp nytt. Vanligvis bruker vi mye tid på å gå gjennom rapporter for arbeidet som har vært. I år var hadde vi to hele dager om tiden som kommer. Med de ressursene vi har og det personalet vi har hva kan vi gjøre annerledes? Hvor går veien videre? Hvordan kan vi starte opp noe eller gå inn i helt nye spor? 

Det ble gode samtaler og godt fellesskap. Og så avsluttet vi med nattverd. Det er godt å få feire det også sammen. 

Nattverdssamling i stua. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !