Arbeiderfest med strutser og dromedarer!

På fredag hadde vi en blåtur med arbeiderne på kontoret her i Bamako. Utfordringen var at det var en "ut i det blå"-tur også for oss som hadde planlagt dagen. Vi visste ikke helt hvor stedet var eller hvordan det var der. Kunne dette går bra? 

 Herr Struts ser ikke særlig blid ut. Store fyren på to meter er ikke tre år ennå. 

Jeg hadde aldri hørt om gården før, men sønnen til en av de ansatte hadde vært der på skoletur. Det var lite informasjon å finne på nettet og andre steder, men det virket som om det var en åpen besøksgård. Så vi stappet alle de ansatte inn i bilen sammen med en ferdig grillet sau, rikelig med drikkevann og det mest nødvendige for en vellykket dag - teutstyret! 

Det viste seg at Ferme Kledu var en riktig stor gård, eller et anlegg kanskje, på 300 hektar. (Det vil si, dersom jeg har forstått det riktig 3 kvadratkilometer.) De hadde ikke bare struts, men flere hundre bikuber, en stor skog, 200 påfulger, en antilope og et par dromedarer. 

Bikubene var plassert rundt på gården.
Noen blant eukalyptustrærne og noen blant mangotrærne. 

En skadet antilope hadde de også fått inn på gården.
Den var på rehabilitering mens den ventet på å få komme ut i skogen igjen. 


Også dromedarer var det plass til.
Planen var å trene dem opp slik at turister kunne ri rundt på området i stedet for å traske rundt i varmen. 

Men struts var det de hadde flest av. I det vi kom over en liten bakketopp fikk vi se et stort område med flere tusen struts. De unge gikk på store, åpne områder. De voksne ble holdt i mindre innhegninger med mindre flokker på noen høner og haner. På gården samlet de inn rundt 100 egg hver dag og et egg ble solgt for rundt 50 kroner. Struts levde tidligere vilt lenger nord i Mali, men er nå utryddet. Den stammen de har her er allikevel maliske struts. De er etterkommere etter to strutsepar som den første maliske presidenten ga i gave til Kina! 

Vi spurte hvem som stod bak. Er det franskmenn? Kinesere? En organisasjon? Nei, det var bare en malisk forretningsmann som hadde fått visjonen for dette og bygd det opp. 

Men hvordan kom han på å gjøre noe sånt? Noe lignende finnes ikke i Mali! Guiden så på oss et øyeblikk før han pekte ut en av oss. - Hva jobber du med? Jo, han var regnskapsfører. - Det finnes regnskapsfører som bare gjør jobben sin. Og så finnes det de som lager et helt nytt system for å føre regnskap. Det finnes leger som har gått i samme klasse. En av dem jobber som vanlig lege resten av livet, mens en av dem finner på nye behandlingsformer. Det gjelder for alle. Om vi er smeder, møbelsnekkere, ledere eller kjøpmenn. De fleste gjør en god jobb slik vi har sett andre gjøre før. Men noen har større visjoner og gjør noe helt nytt. De folkene finnes over alt! 

Det var en ganske filosofisk guide, synes jeg. Og en god påminnelse om at vi alle har muligheten til å fylle den jobben akkurat vi gjør med noe annet og noe større. 

Ganske imponerende å se hele flokker av struts. 

Alle arbeiderne på Normisjons kontor i Bamako på tur. 

Hønene legger egg ca annenhver dag. Hvert egg veier rundt et kilo.
Det er nok til en stor familieomelett! 


Det var et stort område og med guiden gikk vi i et par timer for å få sett mest mulig. Og enda fikk vi ikke tid til å se skilpaddene og kenguruene! Jeg var mest bekymret for vår høygravide sekretær, men hun holdt koken. Hun hadde til og med overskudd til et par kamper med kulespill etter maten.



Stor iver og innlevelse i spillet! 

Jeg hadde feilberegnet litt hvor mye vi kom til å være ute i sola. Og på hjemveien kjente jeg at det var litt sårt på skuldre og armer. Selv nå, tre dager senere, er jeg ivrig med Aloe Vera kremen og forsiktig med å komme borti skuldra. Så neste gang jeg skal på gårdstur blir det litt mer smøring i forkant.

Rimelig rød! Men det var verd det. 

Det var en rimelig sliten gjeng som kom hjem lenge etter at det var blitt mørkt. Men det var absolutt verd det.  Jeg er så takknemlig for den flotte gjengen vi er her i Bamako, og det er så viktig at vi får leke sammen og lære nye ting sammen.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår