OL krasjet konferanse

Det er ikke alltid så lett å planlegge. Når vi for eksempel skal samle alle Normisjons misjonærene i Mali og Senegal til konferanse er det mye som skal tas hensyn til. Jeg hadde glemt å sjekke datoene for OL i Pyeongchang. 

Vi hadde ikke storskjerm, men entusiasmen var stor. 

I februar hadde vi vår årlige misjonærkonferanse. Denne gangen i Senegal. Jeg oppdaget etter hvert at vinter-OL er utrolig dårlig valg av datoer for misjonærkonferanser.  Nå skulle man kanskje ikke tro det siden vi har valgt å bo i et land som allerede i februar kan skilte med over 40 varme grader, men det finnes faktisk også misjonærer som er interessert i vintersport. Da jeg bestemte meg for å legge konferansen vår til en av OL-ukene, måtte jeg bare ta konsekvensene.

Ordstyrer måtte i tillegg til å holde styr på talelisten også følge med på når man kunne forvente at stafetter og skøyteløp begynte å nærme seg mål. Da ble det lagt inn passe lange pauser og all fokus ble gitt til mobiler eller pc’er. Glemte hun seg, var det andre som satt med mobilen diskré i fanget og kunne sekundere med opplysninger og tips.  Sportsgleden og seerentusiasmen er ikke avhengig av verken skjermstørrelsen eller nærhet til begivenhetene. Så vet jeg det til neste gang.

Men innimellom alle de noen-og-tretti medaljene fikk vi også snakket litt om Normisjon sitt arbeid i Mali og Senegal. Hvor går vi videre? Hva kan Normisjon bidra med framover? I Mali har vi en kirke som er liten, men som allikevel er fungerende på mange måter. Kirken har rundt 850 aktive medlemmer fordelt på mange små kristne grupper over et stort geografisk område. I 2017 ble over 80 personer døpt. Noen av disse er barn, men de aller fleste er voksne som har tatt et valg om å begynne å følge Jesus. Det er spennende å følge kirken framover og hjelpe lederne til å styrke de fellesskapene som finnes.  I Senegal har misjonærene knyttet gode kontakter og vennskap. De har oversatt flere bibelhistorier som de bruker som utgangspunkt for samtaler.

Det livlige teamet i Senegal: Kristian og Møyfrid Moskvil og Ingrid og Einar Amlie.  

Normisjon startet opp arbeidet i Senegal i 2014, men det har vært en lang vei å gå siden da for å ha et team på plass. Men nå har vi to familier i Senegal. I tillegg har vi fått med oss to volontører som har en slags barnehage for misjonærbarna. Selv om to av de voksne fremdeles skal lære seg språk og kultur i noen måneder framover, og en person er i fødselspermisjon til ut på høsten en gang, så føles det som om vi nå er i gang på ordentlig!

Det er litt spesielt med sånne fellesskap. Vi er mer enn kolleger. Vi ber sammen, bor sammen, reiser sammen, går i bursdager til hverandre og blir slitne sammen. Det er et lite fellesskap hvor vi er gitt til hverandre. Og tross alt som skiller i personlighet, alder, temperament og erfaring, så er det et godt fellesskap. De som har vært her lengst kom til Mali  allerede i 1982. Den ferskeste familien kom til Senegal i høst.

Hilde Halvorsen har vært pionermisjonær i Mali siden 1982, Ingrid Øi Amlie er pionermisjonær i Senegal siden august 2017. 

Det er faktisk kjempegøy å være en gjeng igjen! Denne gangen var vi fire misjonærer fra Mali og fire fra Senegal. I tillegg hadde vi med fem barn, en volontør og en representant for hovedkontoret i Norge.

Det var ikke bare lett, men vi fikk faktisk et bilde med alle sammen. 

Jeg tror vi kan få se at Gud gjør mye spennende framover i begge landene. Og det jeg er takknemlig for at vi får være med på det.