God is on the move!

Jeg blir så oppmuntret av det som skjer i Mali at jeg måtte ty til engelsk i overskriften (og det må sies med amerikansk aksent). Kanskje er det bare teit. Men setningen får meg til å krible, og det er sånn jeg føler det når jeg hører historier fra kirkene våre. 



Agenda1 - økt samhold i menighetene 
I oktober hadde vi vår tredje samling med Agenda1 – undervisning her i Mali. Eli Tveitane, Gjermund Lygre og Svein Høysæter kom fra Norge for å gjennomføre undervisningen.
Vi har to «lærefellesskap» her og kjører all undervisning to ganger. På første samling hadde vi 70 deltakere fra 19 ulike steder. På andre samling var vi 30 deltakere fra 8 menigheter. 

Svein og Gjermund igang med undervisningen. 

Agenda1 har hatt den bivirkningen at det blir en større fellesskapsfølelse i menighetene og mellom menighetene. Selv om samarbeidskirken vår er spred over store avstander, føler de nå et ansvar for hverandre og følger hverandre opp. Og så blir vi alle oppmuntret av å høre historiene om hva som skjer i menighetene: 

En menighet forteller at mannsgruppa har begynt bønnemøter hjemme hos de kristne. Det har ført til at en kristen lærer har fått mot til å vitne i landsbyen hvor han jobber. Siden mars er det nå blitt 13 nye kristne i den landsbyen. 8 av dem er døpt og 5 venter ennå på dåp.

Det er spennende å kunne dele erfaringer og tanker.
Tre andre menigheter kunne fortelle om ni nye kristne bare det siste halve året. Fire av dem var med på Agenda1 samlingen og ville bli døpt. Vi prøvde først å forklare at dåp ikke hørte til Agenda1 programmet, men da ble de så fornærmet at vi raskt klarte å få til dåp allikevel. Og det ble en fin samling der vi også fikk feiret at nye blir med.

 
Så ble det dåp allikevel. 

En menighet har stått på stedet hvil med sine ti medlemmer de siste 20 årene. I mars satte de seg som mål at alle de kristne skulle få med seg en ny person i kirken. Under rapportrunden kunne de trist legge fram: - Det målet klarte vi ikke. Siden mars har vi bare fått tre nye personer i kirka. Jeg holdt på å begynne å le høyt. Det er jo et under bare å få med seg tre nye!

En menighet hadde bestemt seg for å starte 3 bønnegrupper, men de fungerte så godt at de nå har bønnegrupper på seks ulike steder. De har flyttet tidspunktet fra kvelden til ettermiddag fordi barna også ville være med.

En menighet har de begynt å be fast for syke etter gudstjenesten. Det har ført til at mange kristne møter mer trofast opp på gudstjenesten, og også mange ikke-kristne har begynt å gå på gudstjeneste. Pastoren ble først litt forundret over det store oppmøtet, før han fant ut at de kom for å få med seg forbønnen på slutten av gudstjenesten. Nå har de blitt kjent som de som ber for syke og ikke-kristne kommer også oftere hjem til kristne og ber om forbønn. 

En av de som er med på Agenda1 nevnte at de i menigheten hadde som mål å gå på besøk til hverandre. Det hadde forandret hele fellesskapet. – Før møttes vi bare på søndager. Nå kjenner vi hverandre bedre og vet mer om hva den enkelte strever med. Det er et mye sterkere fellesskap. 

Når undervisningen blir avbrutt fordi en av kvinnene bare må fram og syne en lovsang. 

- Vi har fått et sterkere fellesskap i menigheten vår. 

Agenda1 prøver også å utfordre deltakerne til å vise godhet rundt seg.
Ungdommene i en menighet bestemte seg for å vise godhet for lokalsamfunnet ved å lage ferdig leirblokker som brukes under begravelser. (Jeg trodde de skulle brukes til å reparere muren rundt gravplassen, men de brukes altså til å legge over den personen de begraver før de begynner å hive jord på.) Naboer og andre i bydelen har satt stor pris på det, men undret seg også over hvorfor de gjør dette.

I en av menighetene har damene lagt til side en neve ris hver dag. Risen har de med seg på gudstjeneste. Siden mars har de samlet inn (og delt ut) 40 kg ris til ikke-kristne naboer.

Det er så utrolig spennende å bare få være med og se på det som skjer rundt om i menighetene våre.

Lederoppfølging
For at menighetene skal huske at de egentlig har laget planer som det er meningen de skal følge, så har 13 ledere fått spesielt ansvar for å følge dem opp. 

Etter Agenda1 undervisningen hadde vi også en samling med disse pastorene. I tillegg til undervisning brukte vi også mye tid på bare å være stille med Gud. For mange var det en ny opplevelse å være med Gud uten å komme med egne bønner. 

Vi brukte også god tid på å be for hverandre. Selv om vi som team av norske og også de som lokale ledere ofte er slitne når vi kommer så langt i programmet, så er det en utrolig styrke og velsignelse i det å kunne be for hverandre og bli bedt for. Som en av dem sa etter at vi ba for ham: - Jeg føler med helt utslitt og utrolig fylt av energi!


En viktig del av programmet er å ta tid til å be for hverandre. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår