En liten dame setter store spor
Jeg husker ikke akkurat første gangen jeg møtte henne, men jeg husker at hun fort gjorde inntrykk som en som turte stå opp for seg selv og si ifra. Hun snakket ikke høyt, men hun var tydelig. Hun satte store spor.
I slutten av mars besøkte jeg henne på sykehuset i Bamako. Da hadde hun vært innlagt i tre uker. Hun bodde på et lite rom med to senger. Hun var for det meste i en døs, og lå på den ene sengen. De fire voksne barna som våket over henne byttet på å sove på den andre. Det var ikke myggnett og ikke aircondition. En venninne hadde vært innom på besøk, og gått rett ut på markedet og kjøpt en elektrisk vifte. Så fikk de i hvert fall litt luft der inne. Til tross for de dystre omgivelsene var det en fin stund. Det var godt å være sammen med barna og snakke om minner de hadde fra moren.
Da jeg kom hjem begynte jeg å se gjennom gamle utklipp fra misjonsblader. Det første artikkelen jeg fant om Tatou var fra Santalen januar 1992. Det står ikke noe navn i artikkelen, men det står at misjonærene, sammen med noen unge menn fra kirken, har begynt samlinger i en ny landsby. En kvinne der har gjort spesielt inntrykk. Hun er overbevist om at Jesus er veien til Gud og hun ønsker å bli døpt, men mannen nekter. Hun var muslim da de giftet seg, og han har ikke tenkt å være gift med en kristen dame.
Fra Santalen i 1992 |
Fra Santalen 1994 |
Santalen 1998 |
Rett før påske døde Tatou. Mannen hennes var tydelig på hvor hun hørte hjemme. "Hun tilhørte dere." sa han til de kristne. "Dere får organisere begravelsen." Og det gjorde de. Det ble en fin begravelse, og et fint kristent vitnesbyrd i landsbyen hennes. Tatou var en liten og spinkel kvinne, og hun snakket ikke høyt. Men hun hadde stor påvirkning. Over 1000 personer kom i begravelsen. Guvernøren i fylket ga tillatelse til å kjøre to turer gratis med ferja, slik at alle som ville kunne komme seg i begravelsen på den andre siden av elva.
I slutten av april var det avslutning på Normisjon sin bibelskolen. Rektor ba eleven om å finne en person som de kunne ha som sitt forbilde når de nå var ferdig med tre år på bibelskolen. De ønsket å ha Tatou Cissé som forbilde. Som tekst valgte de Filipperne 4,9: Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.Plakat som ble laget til avslutningen. |
De 7 elevene gjør seg klare til å gå inn for å motta eksamensbevis. Alle har t-skjorter med bilde av Tatou. |
Elevene og ektefellene sammen med rektor på bibelskolen. |
Det var en flott avslutningsseremoni der elevene også vitnet om hvorfor de hadde bestemt seg for å ha Tatou som sitt forbilde. De var berørt over måten hun levde på som kristen, og også hvordan hun holdt fast i Jesus på tross av vanskeligheter. Slik vil de også leve sine liv. Familien til Tatou var invitert som gjester på avslutningen. De opplevde det også sterkt å få høre hva moren deres hadde betydd for andre utenfor hjemmet deres.
Hvem kan nå fylle skoene hennes?
Kommentarer