Direktørferd 2 - Tilbake på gamle trakter


På direktørferden min måtte jeg selvfølgelig innom Oussoubidiagna, som er der jeg har bodd lengst når jeg har vært i Mali. Det er fantastisk å gå rundt i landsbyen og kjenne seg hjemme. 

Da jeg kom til Mali første gang i 2003 fikk jeg raskt to gode venninner, Duwaba og Fanta. De var alltid sammen og det gikk faktisk noen år før jeg fant ut at de ikke var tvillinger. De er faktisk ikke søsken engang. De er begge lånt bort av foreldrene til et barnløst ektepar, så de har vokst opp sammen. Du så sjelden den ene uten den andre. De har vært ivrige på søndagsskolen og på leirer og hjemmet deres har vært et fristed med masse sang, dans og lek. 




Jeg husker at jeg tenkte at jeg har lyst til å være lenge i Mali. Jeg har lyst til å være her helt til disse blir voksne og gift og selv får barn. Jeg har lyst til å se neste generasjon kristne vokse opp. Men den gang virket det som noe som lå langt inn i fremtiden. 

Da jeg reiste fra Oussoubidiagna i 2009, var de blitt gamle nok til å ”binde på seg skjørt”. Det vil si at de skulle gjennom en seremoni som markerer at jenta er gammel nok til å gifte seg. I gamle dager hadde småjentene ikke på seg skjørt, bare et tøystykke som hang ned foran og bak. Det var etter denne seremonien at de kunne begynne å ta på seg skjørt som voksne.  Opprinnelig ble jentene omskåret på denne tiden og siden holdt innestengt i en måned. Mens såret grodde, ble de undervist i hemmeligheter både innen religion og det som man bør vite for å være godt gift. Det er fremdeles over 90 % av jentene som blir omskåret, men nå blir de omskåret som babyer. Og måneden er kuttet ned til noen dager. Den siste natta kommer jentene ut i hvite skjørt og med et hvitt plagg på hodet. Mens naboer, familie og venner danser og feirer dem, sitter de på utstilling og det eneste de beveger er hodet. Det blir de tvunget til å kaste fra side til side. Dersom noen blir slitne og stopper opp, er det alltids noen av fjordårets jenter som dytter i dem for å få dem til å fortsette. 


Dagen etterpå blir de vasket og flettet. Flettingen er en hel seremoni. Alle jentene ligger på bakken sammen mens eldre damer står rundt og synger. De har med seg boller med bomull, hirse og maiskorn som de kaster på jentene. (Her ligger det helt sikkert mye skjult symbolikk, men enda har ingen klart å forklare meg hvorfor de gjør som de gjør.) 



Etter flettingen skal det sys inn smykker i håret og jentene sminkes.  Hele prosessen tar flere timer og det blir ettermiddag før jentene er klare for neste post på programmet.


På ettermiddagen, når jentene er ferdig pyntet, blir de ført ut til landsbyplassen. Der blir de løftet opp på skuldrene til noen heldige utvalgte og båret rundt plassen. Foran dem går trommeslagere og skalder.  Mødrene og bestemødrene står med tårer i øynene og ser på jentene som nå snart er voksne.


Siden da har bønnen min for disse ungdommene at de må bli kjent med Jesus på en måte som gjør at de kan holde fast på ham, selv om du skulle bli giftet bort i en landsby langt unna andre kristne. (For hvem de skal gifte seg med er selvfølgelig ikke et valg jentene tar selv). 

Jeg fikk ikke vært med i bryllupet til Duwaba. Hun giftet seg i februar, mens vi var i Senegal. Men nå fikk jeg mulighet til å besøke henne. Hun så ut til å trives i sin nye familie og med sin nye rolle. Hun har vært heldig. Familien hun er gitt bort til bor i samme landsby, og hun kan besøke foreldrene så ofte hun vil. Og fostersøsteren har hun med seg. I Mali er det en skremmende ting, å bli gift. Jenta er ofte ikke eldre enn 15 - 16 år og må kanskje flytte langt bort til en familie og en landsby der hun ikke kjenner noen andre. Derfor er det vanlig at en ung brud har med seg en yngre søster det første året. 
Så har hun hjelp og støtte i begynnelsen. 



Selv om de er to, så kan det allikevel være vanskelig å holde på troen og fortsette i det kristne fellesskapet. Jeg besøkte dem sammen med Karen Ekern og vi hadde med Ny Testamenter på kassonke til begge. Duwaba gikk i 8. klasse, men sluttet på skolen da hun giftet seg. Fanta går i 9. klasse og fortsetter på skolen i hvert fall ut dette skoleåret. Vi håper at de kan finne oppmuntring i å lese i bibelen sammen.   


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !