Av og til skjer det noe som får meg til å stoppe opp og innse at jeg kanskje allikevel ikke føler meg så trygg som jeg liker å tro. Som når man reiser på ferie med litt utfordringer.
 |
| En tilsynelatende fredelig plass? Eller? |
Rett før jul fikk jeg spørsmål om jeg hadde lyst til å være med på romjulstur sammen med noen venner. Jeg reiser mye i Mali, men det er sjelden jeg reiser avsted for å slappe av, så jeg ble med.
Til sammen var vi ti personer fra fire ulike land. Vi dro til et - ja, hva skal vi kalle det? Det hjalp å tenke camping og ikke hotell. Og selv om jeg aldri har vært veldig glad i campinglivet, så er det godt å komme seg bort litt. Det er en nydelig plass ved en innsjø, bare litt forfallent.
Jeg fikk tips på forhånd. Ta med laken, for det er ikke sikkert de har sengetøy, og en pute, og håndkle, og dopapir, myggnetting - og en god stol! Men som sagt, beliggenheten er kjempefin!
Reisefølget mitt er alle folk som har vært lenge i Mali eller andre Vest-Afrikanske land. De har praktiske løsninger på alt, erfaringer med det meste og fnyser av de som har reist hjem
på grunn av sikkerhetssituasjonen.
 |
| En livlig, erfaren og entusiastisk gjeng. |
Siden jeg ikke ville virke som en pingle sammen med alle disse veteranene, prøvde jeg å late som om det ikke brydde meg at termitter holdt på å spise opp veggen over senga mi. Jeg rev ned og de bygget opp igjen. Jeg børstet termitter ut av senga før jeg skulle legge meg og brukte natten på å lengte etter å legge meg ut i sola for å slappe av. Eller ligge i min egen seng. Hjemme! Helt termittfritt!
Hytta, som jeg delte med ei nederlandsk dame, hadde både do og dusj, men bare et nesten gjennomsiktig forheng mellom soveavdelingen og doen. Jeg tenkte å benytte anledningen mens romkameraten min var ute til å sitte litt i fred og ro. Men doen var allerede opptatt. Jeg så en hale som viftet fram og tilbake, og hvor mye jeg enn skyldte ned, så klorte firfirslen seg fast. Vel, jeg fant ut at jeg heller kunne gå på do en annen dag. Kanskje når jeg kom hjem....
 |
| Det ser ikke så stort ut, men dersom de får være i fred har de raskt dekket hele veggen. |
 |
| Og så er termitter så utrolig store og ekle og nakne! |
Det gikk ikke lenge før jeg oppdaget at flere i gruppa var lidenskapelig fuglekikkere. Vel, det er greit å ha en hobby, og det er ikke så mye annet å titte på her i Mali. De så ikke bare fugler. De så
Splendid Sunbird og
Pied Kingfisher. Plutselig stod jeg inne i hytta og kunne meddele romkammeraten min at det satt en
Abyssinian roller i treet rett utenfor dersom det interesserte henne. Det gjorde det. Det som interesserte meg var at jeg i det hele tatt hadde uttalt den setningen. Men entusiasmen deres var smittende. "And I suppose you would do almost anything to fit in to a group!"kommenterte en av de andre. Det er mulig hun hadde et poeng....
 |
| Entusiaster diskutere dagens fugleobservasjoner og sammenligner funn. |
 |
| Jeg har alltid tenkt på dette som en fugl. Men neida, det er en ...eh...i hvert fall så har den et navn. |
Det er herlig å koble helt av fra hverdagen med fin natur, lange gåturer, entusiastisk fugletitting, god mat og godt selskap. Resten av Mali, arbeidet og en truende sikkerhetssituasjonen virker så langt borte. Det er bare tilsynelatende.
- Hørte dere all springingen og slamringen med dører rundt midnatt? spurte en da vi satt og spiste frokost. Jeg var sikker på at nå var det terrorister her for å ta oss. Alle lo godt. - Jeg hørte ikke noe til det, men hørte dere motorbåten som kjørte forbi sånn i tretiden? spurte en annen. Jeg var sikker på at nå kom vi til å bli kidnappet, og jeg var litt ergerlig for at vår hytte var nærmest vannet. Alle lo igjen. Men latteren satte seg litt fast i halsen.
Ja, det er sant at vi føler oss trygge og at vi ikke tenker på sikkerheten sånn veldig til vanlig. Vi bare er mer påpasselige med å låse dører, variere hvilken rute vi tar til og fra jobb, tar en liten mental vurdering på hvor trygt det er å gå på den og den restauranten til de og de tidene. Og hører etter på uvante lyder når vi er flere hvite samlet sammen.
Jeg ber om at 2018 må bli et år hvor situasjonen i Mali endrer seg. Hvor vi alle, både gjester og maliere, igjen kan føle oss helt trygge både utvendig og innvendig.
Kommentarer