Godt nytt år!

Da er det på tide å ønske alle et godt nytt år. Selv har jeg ennå nyttårsfeiringen foran meg. Den blir i kveld. Enn så lenge tviholder jeg på julefølelsen. Den finnes bare inne i stua mi hvor det er juletre, krybber og lys. Ute er det 30 varmegrader og jula er forbi for lenge siden. For de som i det hele tatt registrerte at den var innom.

Det er alltid fascinerende det å begynne på et nytt år. Vi kan få stoppe opp og se bakover og takke for det som har skjedd i året som gikk. Det nye året ligger liksom åpent foran oss med tomme dager som vi kan få fylle. Mitt ønske for det nye året er at jeg skal være ende mer oppmerksom på det Gud gjør rundt meg og hva han ønsker å fylle dagene med. 

Jeg er så lei av å aldri ha bilder av meg som preker, så her er bilde av generalprøven på juleprekenen.
Se, hvor stor gave Gud har gitt oss! - En dukke??? sa ungene. 

Jeg trodde nesten jeg skulle feire julaften alene i år, men så ble det norsk julefeiring allikevel. Vi er tre norske misjonærer her i Mali + en gjest; Frode Brugger Sætre fra NMS, Bergfrid Almelid (med besøk Kjersti Gangstø) fra NLM og jeg fra Normisjon. Siden vi alle jobber i jula måtte vi finne en alternativ dato. Frode og jeg dro på overnattingsbesøk til landsbyen hvor NLM har sitt arbeid. Det er bare et par timer fra Bamako. Der ble julaften feiret den 22. desember. Vi feiret norsk jul med grøt og pinnekjøtt, norske julesanger og julekaker. Det var utrolig koselig. Siden det fungerte så godt med bevegelige helligdager flyttet vi likegodt nyttårsaften til i dag den 2. januar. Det viktigste er å få feire sammen, ikke hvilken dag vi feirer på! 

Her er alle norske misjonærer i Mali; meg, Frode, Bergfrid og Kjersti. Men for en gjeng! 
Første juledag feiret jeg sammen med menigheten min. Det var mye folk på gudstjenesten. De hadde som vanlig sunget sammen hele natta, men det ble mye sang på gudstjenesten også. Han som skulle leder gudstjenesten hadde forsovet seg. Han kom en time for sent. Men vi andre brukte tiden på å synge oss varme. 

Noen av damene tok ansvar og ledet oss gjennom flere julesanger mens vi ventet på møtelederen. 


Etter prekenen var det åpen mikrofon og fritt fram for de som ønsket å takke Gud eller vitne om noe han hadde gjort for dem i løpet av året. Det ble mange sanger og mange takksigelser. Til slutt prøvde møteleder å runde av til stor skuffelse for de som ennå ikke hadde fått fortalt om hvordan Gud hadde hjulpet dem med sykdom eller fått barna deres trygt hjem fra reise eller hjulpet dem i en konflikt de hadde hatt med mannen eller kona. 



Jeg er fascinert over hvor åpent folk i menigheten min deler om hva de sliter med og hvordan Gud har ledet dem. Og igjen lurer jeg på om det i det hele tatt hadde vært mulig å gjort noe slikt i min menighet i Norge… 

Etter julegudstjenesten har menigheten ofte et fellesmåltider. I år hadde de bare klart å samle inn 200 kroner og det rekker ikke så langt når du skal lage fest for over 200 personer. Så det ble med gudstjenesten. Men den ble feiret i glede og takknemlighet!

Nyttårsaften feiret jeg gudstjeneste i en annen av menighetene våre i Bamako. De begynte som en liten gruppe kristne på verandaen til en misjonær for 13 år siden. Nå er de en ordentlig storbymenighet med stil. Kirka var pyntet med flotte draperier på veggene, en stor dyp lenestol var satt fram til pastoren og jeg angret på at jeg ikke hadde med fotoapparat. Man bør aldri aldri gå noen steder uten fotoapparat! Nytt siden sist var at de i tillegg til mikrofon hadde fått en tråløs mygg. Men alt det er bare stæsj og jåleri. Det viktigste var flott sang av flere kor, og en utrolig god preken om Guds nåde.

Under kunngjøringene kom en melding som jeg heller aldri har hørt i min norske menighet. – Som dere vet, så satte vi oss noen mål da vi hadde Agenda 1 samling her i oktober. Vi ville blant annet at alle i menigheten skal finne en annen person å dele evangeliet med. Vi bare minner om at dere kan komme til pastoren etterpå og si navnet på den dere har snakket med. Snakk om å være konkrete i utfordringene! 

To ungdommer studerer bibelen sammen. 

Det var en flott avslutning på 2017. Nå ser jeg fram til dette nye året med forventning.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !