Glendrangeposten

Siden 2017 har Normisjon organisert kurset Agenda 1 i Mali. Vi spurte menighetene hvilken forskjell Agenda1 har gjort. Svaret var enstemmig: Agenda 1 har revet murene vi hadde mellom de ulike kirkene!  Konsentrerte damer i bibellesning Agenda1 er et menighetsnettverk, der menigheter kommer sammen for å få undervisning, for å be for hverandre og velsigne hverandre. I Mali har det est ut over kirkegrenser, og nådd geografisk langt utenfor områder der Normisjon har brukt å arbeide. Vi har 5 lærefellesskap, der menigheter fra et område samles to ganger i året. Over 40 lokalmenigheter er med, fra flere ulike kirkesamfunn. Det var på tide å samle troppene. I april organiserte vi en felles inspirasjonssamling for 40 ledere fra hele Agenda 1 arbeidet.  Vi falt litt hodestups inn i ledersamlingen. Den siste måneden har vi pusset opp Normisjon sine kontorer i Bamako. Nå skal de fungere mer som overnattingssted og møtelokale. Det er ikke lett å konsentrere seg om å forberede undervisning når det

Det er en merkelig stemning i kirken. For bare en stund siden var det kaos og fnising. Nå kan vi merke et slags hellig nærvær som omslutter oss. Hva er det som skjer?  Denne søndagen har vi praktisk bønnepreken. Jeg var ganske nervøs på forhånd. Jeg håpet så inderlig at vi kunne få oppleve noe mer enn en preken om bønn. At vi kunne bli berørt, se noe av det Gud er i stand til å gjøre. Etter en liten innledning om bønn og forbønn for syke, gikk vi over til praktisk arbeid. «Er det noen syke her som ønsker å bli bedt for?» Et par stykker reiste seg raskt og kom fram, så et par til. Snart telte jeg over 20, og jeg begynte å bli redd for at vi ikke kom til å ha nok folk igjen som kunne be for dem. «Nå, dere som er igjen. Still dere rundt de som er syke.» Det er ikke en beskjed som er vanskelig å forstå, men det tok ganske lang tid, og mye dytting og masing, før alle syke hadde fått en liten gjeng med forbedere rundt seg. Det er ikke bare i Norge «folk flest» går på gudstjeneste for å høre,

Når er det greit å giftes bort? Hvor lenge tør en familie å holde på en ugift jente hjemme? Vi har nettopp markert Kvinnedagen 8. mars. I menigheten min her i Mali benyttet pastoren anledningen til å ta opp temaet  for tidlige ekteskap. Det var modig gjort, men konklusjonen var ganske nedslående. Kasonkéjenter pyntet til den tradisjonelle seremonien som markere overgangen fra jenter til kvinner. Nå er de gamle nok til å bli gift.  15% av jentene er gift før de fyller 15 år Mali er et av de landene i verden som har høyest antall barn per kvinne. De har også høy barnedødelighet og mødredødelignet. En av grunnene er at jenter blir giftet bort veldig tidlig. Den lovlige aldersgrensen for å inngå ekteskap er 16 år for jenter og 18 år for gutter. Særlig på landsbygda er det forventet at jentene blir gift så snart de ser "store nok" ut.  Hele 71% av jentene er gift før de fyller 18 år, og 15 % er gift før de fyller 15 år. Reserverer en brud "Da datteren min var liten kom en nab

Kanskje er de en utdøende rase, eller muligens er statistikken uriktig. I følge statistikken bytter nordmenn jobb hvert fjerde eller femte år. Kanskje gjelder ikke statistikken for misjonærer? I 1982 reiste et ungt par, Hilde og Alf Halvorsen, ut som misjonærer. Gjennom 40 år har de vært med på å forme Normisjon sitt arbeid i Mali. Nå har de antakelig vært i Mali for siste gang, og vi har hatt en fest for å takke!  Hilde og Alf for kanskje siste gang i Bamako Festtaler Det er viktig å feire merkedager i livet. Det gir oss en mulighet til å si høyt noen av tingene vi ellers bare går og gjemmer på. Jeg hørte Hilde og Alf, flere av de ansatte og tidligere ansatte som holdt små taler i løpet av festen. Det er viktig å trekke fram gode minner. Huske på hva en er takknemlig for. Takke for det vi har fått bety i hverandres liv. Takke Gud for at han har vært med. Huske på at det også har kommet med en pris, for familien, for det kulturlivet en ikke fikk med seg. Men festen var mest glede og ta

Vi var på vei opp til et av Normisjons områder vest i Mali. Plutselig fikk vi melding om at det muligens var terrorister i nærheten. Dette hadde aldri skjedd før. Skulle vi fortsette eller reise tilbake til hovedstaden? Vel, svaret kan virke innlysende, men det ble allikevel diskusjoner.  Solnedgang over et mest sannsynlig fredelig landskap.  Vi tok en rask ringerunde til de personene vi kjenner i området som bruker å være informert når det skjer noe. Det virket som om en gruppe på 40 mistenkelige menn på motorsykkel var på vei gjennom fylket. De var flere mil nord fra der vi hadde tenkt å oppholde oss. Det hadde ikke vært noen angrep eller noen konfrontasjon. Men de så skumle ut. Skoler, rådhus og andre administrasjonsbygg var stengt i alle kommunene nord i fylket, så opplysningene var sikre nok til at kommunene tok grep. Noen sa de fremdeles holdt til i landsby NN. Andre sa at de hadde kjørt gjennom både den ene og den andre landsbyen, men at de nå hadde forsvunnet østover.  Jeg sen

Den 9. januar vedtok CEDEAO, som er den Vest-Afrikanske Unionen, å innføre sanksjoner mot Mali. Det var en reaksjon på at overgangsregjeringen foreslo å sitte i fem nye år istedenfor å gjennomføre valg i februar. De stengte grensene, stoppet overføring av penger og kalte hjem alle ambassadører. Nå har det gått to uker. Jeg synes det er lite som tyder på at de militære som sitter med makten i Mali holder på å mykne. Fra demonstrasjonene i Bamako 14. januar. Air France stanset umiddelbart flyvninger til Mali. Maliske flyplassmyndigheter var raskt ute og avkreftet at det kom til å bli endringer i flyruter. Air France ga beskjed om at de ikke kom til å fly til Mali før tidligst utgangen av januar. Maliske flyplassmyndigheter sendte ut en melding om at alle flyselskap som ønsket å beholde sin flytid, måtte ta opp flyvninger innen 72 timer. Ellers ville flytiden deres bli gitt til noen andre. Foreløpig må en reise med Turkish Airlines dersom en vil reise fra Mali til Europa.  Den 12. januar