Tur til Bafoulabé!

I forrige uke var jeg i Bafoulabé, ca 45 mil fra Bamako. For å slippe å reise alene fikk jeg med meg en av sjåførene våre. Det er egentlig ganske interessant å sitte 
sammen med noen i bil i mange timer, for noe skal en jo snakke om og en kan ende opp med å bli ganske godt kjent. 
Etter å ha tatt turen gjennom alle de vanlige emner: familie, kone og barn, hvorfor ikke jeg er gift og om jeg kunne tenke meg å gifte meg med en malier, gikk vi over på musikk. En av yndlingsmusikerne mine her i Mali er Habib Koite. Han synger fine sanger med gode tekster. De fleste sangene handler om viktigheten av å bevare fred, leve sammen og oppføre seg ordentlig, men det er en av sangene som jeg ikke får til å passe sammen med resten. Den handler om en ku. En veldig fin ku som vi må passe godt på. Så da vi kom til den sangen måtte jeg bare spørre. "Hva handler denne sangen egentlig om?" Sjåføren trengte ikke høre etter lenge før han svarte: "Den handler om presidenten?" "?" "Ja, det er jo innlysende. Det handler om en hvit ku som alle setter pris på. Det er presidenten." Da han så at jeg enda ikke var helt overbevist, utvidet han forklaringen litt. "Det handler om en ku som er snill og fin og en god borger og som vi alle, menn og kvinner, alle borgere, må ta vare på. Hvem er det vi alle har ansvar for å stelle pent med? Jo, presidenten. Men en sanger kan jo ikke nevne navnet til presidenten i en sang. Alle vet hvem han synger om, men ingen kan ta ham for det."
Så derfor har jeg lagt ved et bilde av en forkledd president. Eller noe sånt. 

På vei ned til Bamako igjen hadde vi en interessant opplevelse. Noen kilometer fra Bafoulabé er det en jernbanebro. Det er den eneste broa i mils omkrets, så derfor blir den også brukt av biler. Jeg har egentlig aldri likt den broa. Du må vrenge bilen over den ene skinna og kjøre med to hjul midt mellom skinnene og to hjul utenfor og håpe på at du greier å skremme bort motorsyklister og at du ikke møter på en bil eller en eselkjerre som kommer motsatt vei eller, enda verre, et tog. Denne gangen møtte vi en bil. Vi var først ute på broa, men det kom en bil i mot og den hadde ikke tenkt å rygge. Så vi fortsatte til vi møttes en plass rundt midten. Bilene stod en stund og skulte olmt på hverandre og så gikk begge sjåførene ut. Det er et eller annet med kroppsholdningen hos menn som mener å ha retten på sin side. Bred beinstilling, brystkassen skutt fram og armene trukket godt bakover. Det lover sjelden bra. Heldigvis var det flere menn ute og gikk på broa og de fikk forhindret en slåsskamp og plassert begge sjåførene inn i bilene sine igjen. Der satt de og skulte olmt på hverandre.  
Nå hadde vi fått med oss en passasjer, Adama, og både Adama og jeg er nok ganske forsiktige personer. Vi hellet til den oppfatningen at vi kanskje muligens burde rygge. Sjåføren satt bare og så mørkt framfor seg. "Kom igjen, rygg nå. Det er ikke så langt over igjen." "Jeg rygger ikke!" Så begynte han og vrenge bilen over skinnen for å kunne kjøre forbi. Da ble det litt mer liv i bilen. "Du, jeg tror ikke egentlig det går an å møtes to biler her. Kan vi ikke rygge. Jeg syns kanskje det hadde vært en mye lurer idé å kjøre bakover." "Han fornærmet meg!" Da var egentlig den diskusjonen over. Med sammenbitte tenner og blikket stivt rettet rett fram fikk sjåføren lirket bilen vår forbi. I det vi kom opp på sida av den andre bilen rullet han ned vinduene for å kunne frese litt til den andre sjåføren, men både Adama og jeg rullet dem raskt opp igjen og prøvde å bevare balansen mellom litt unnskyldende nikk til den møtende sjåfør og lojalitet til vår sjåfør. Og en skulle nesten ikke tro det, men det er faktisk mulig for to biler å kjøre forbi hverandre på en jernbanebro!




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !