Endelig radio!

Det har lenge vært en drøm for Nomisjon i Mali, å ha et eget radioarbeid med radiostudio. Og endelig like før jul var det vi trengte av utstyr på plass. Alt som gjenstod nå var å kunne sette det sammen og å lære å bruke det. Nå har Espen Halvorsen vært på tre ukers tur fra Norge og nå er vi igang! 

En teknikker fra Bamako hjalp oss å sette utstyret sammen. Og så var det klart for Espen og Adama. Adama, som lenge har hatt et hjerte for radiosendinger på fulani og som også kom opp med drømmen om et radiostudio. Eller egentlig ville han ha en egen radiostasjon, men jeg tror det blir bra med et studio. 

I tre uker har de snakket, tatt opp, klippet og satt sammen. Elevene og lærerne på bibelskolen fikk innføring i radioarbeid. Ungdomskoret i kirken ble kalt inn og de fikk spilt inn flere sanger. Det ble holdt kurs for de som preker på radioen. Noe av målet var å få dem til å tenke gjennom hvem de snakker til når de spiller inn en preken som går ut til de fleste landsbyene i område. Det er ikke sikkert man kan ha den samme prekenen i kirken og når man snakker til en gruppe der de aller fleste er muslimer. 


Espen Halvorsen sjekker utstyret

Det er utrolig mye knapper og spaker å holde styr på. Her trengs det øvelse for å finne fram. 


Ungdommene i kirken kom for å spille inn flere kristne sanger. 

Det trengs øvelse for å lese en tekst med god "radiostemme". 

Etter nesten tre uker innelåst i et studio fortsatte undervisningen i en landsby på vei ned mot Bamako. Her har flere av de kristne sendinger på radioen hver lørdag ettermiddag. Under et tre gikk diskusjonen livlig. Alle skulle forberede tekster og lese dem opp. Undervisningen fokuserte på at for å snakke bra på radio, så må man vite hva man skal si og hvordan man har tenkt å si det.  
En representant for lokalradioen var også med på kurset. Etter gjennomgangen av en av prekenene ble han stille en stund, før han sa: "Når du sier det sånn, får du muslimer til å høre etter." 


Undervisningslokale med god luftning. 

Alle kursdeltakerne skulle forberede en radioandakt.

I dag sender Normisjon på 12 radiostasjoner på fulani. 7 radiostasjoner sender kristne programmer på kassonké. Med det dekker vi omkring 60% av kassonkeområdet. Målet er at vi innen få år skal dekke hele kassonkeområdet, slik at alle kassonkeer har mulighet til å høre en kristen sending når de skruer på sin lokalradio. På malinke har vi mulighet for å være direkte på en lokalradiostasjon hver lørdag. Radioen dekker et stort område.

Med dette nye studioet har vi mulighet til å nå lenger med bedre programmer. Adama er helt utslitt etter tre ukers intens jobbing, men samtidig er han full av nye ideer og planer for hvordan vi kan nå enda lenger og bli enda bedre. Jeg kjenner at dette er en tur jeg har lyst til å være med på!



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til...
Les mer

17. mai med utfordringer

Bilde
Det er ikke hvert år jeg får anledning til å feire 17. mai. Men i år bestemte jeg meg får å besøke mine tre kolleger i Vest-Mali og se om vi kunne få til en ordentlig feiring. Nå er to av tre kolleger strengt tatt ikke norske og feiringen ble uroet av bekymringer for veistandard og avsluttet med varsel om mer uro i Mali, men alt i alt, så ble det en fin feiring.    Jeg har vært på reise igjen. Og denne gangen fikk jeg ordnet det slik at jeg skulle besøke tre av mine Normisjons-kolleger på selveste 17. mai. Slikt må forberedes ordentlig! Så jeg skrev handleliste og gikk på butikken for å handle inn krem og sjokolade og pølser. Man må jo ha pølser hvis det skal bli ordentlig. Jeg var innom to supermarkeder og kjøpte opp det de hadde. Det ble nøyaktig tre tynne pølser pr mann. Men mer enn det hadde sikkert ikke vært sunt heller.  Jeg var jo egentlig på jobbtur, så mesteparten av formiddagen gikk med til jobbsamtaler, men fra middagstid og utover feiret vi med m...
Les mer

Reisebrev fra Madagaskar

Bilde
Madagaskar, krydderøya, der Afrika og Asia møtes, har i norske ører en klang av misjon og lang norsk historie. Jeg hadde aldri trodd jeg faktisk skulle komme meg hit og få sett landet selv, men plutselig fikk jeg muligheten. Digni, en paraplyorganisasjon som fungere som mellomledd mellom norske misjoners bistandsarbeid og NORAD, hadde planlagt et møte i Mali. På grunn av uroligheter i sommer, ble nettverksmøte flyttet til Madagaskar. Jeg flyttet med, sammen med to kolleger fra Normisjon i Mali og 45 andre som jobber i prosjekter drevet av norske misjonsorganisasjoner.  Vi landet i hovedstaden, Antananarivo, midt på natta. Allerede dagen etter var vi på vei til Madagaskars tredje største by, Antsirabe. For meg, som bare er vant til Vest-Afrika, var det som å tre inn i en helt annen verden. Turen tok fire timer og jeg ble ikke enig med meg selv om landet føltes mest som Asia eller Sør-Amerika. Madagaskar ligner i hvert fall ikke på mitt Afrika. Antananarivo (som jeg ti...
Les mer