Dette vil regjeringen kutte!

Dersom du tar engasjerte personer fra Burundi, Kongo, Madagaskar, Elfenbenskysten, Kamerun, Senegal, Mali og Norge, blander dem godt sammen og lar dem fortelle om erfaringer og utfordringer. Da har du oppskrift på en utrolig spennende og lærerik uke! 

Alle de flotte deltakerne samlet på et brett. 

Jeg fikk være med på et slikt møte. Digni er en paraplyorganisasjon for 20 norske kirker og misjonsorganisasjoner. De arrangerte en nettverkssamling på Madagaskar forrige uke. Med på samlingen var også 46 personer som arbeider med utviklingsprosjekter i fransktalende Afrika.  Alle prosjektene er støttet fra Norad gjennom Digni. Det var en sterk uke der vi fikk inspirasjon og oppmuntring fra hverandre. Jeg føler meg utrolig privilegert over å få være sammen med så mange morsomme, hyggelige, dyktige folk. Her var folk som arbeidet med kvinners rettigheter (til ikke å bli slått og voldtatt i hjemmet), alle barns rett til skolegang (også handikappede og gatebarn), vanlige folks rett til et fungerende helsevesen, lokalbefolknings rett til land når kinesiske gruveselskaper kommer og raserer urskog og forurenser vann, og mye mer.

Også tid til litt praktiske opgaver. Her skulle vi tegne organisasjonen vår.
Normisjon i Mali og Senegal ble en blekksprut. 


Kutt til Digni og sivile samfunn
Under seminaret fikk vi høre at regjering hadde bestemt å kutte i bistandsbudsjettet. Økte utgifter til å ta seg av flyktningene som kommer til Norge er foreslått tatt fra bistandsbudsjettet. Midler til aktører i det sivile samfunn kuttes fra 1,9 milliarder i fjor til 670 millioner i år. Noe som kommer til å få direkte konsekvenser for alle deltakerne på seminaret. Disse kuttene er tatt uten at Norad, som er de som har kompetanse på feltet, har fått uttalt seg. Det er ikke til å skjønne. Det er det rikeste landet i verden tar fra de fattigste for å gi til seg selv!

Litt glimt fra arbeidet Digni støtter i fransktalende Afrika:  


Korrupsjon - Mali
I vår hadde vi i Normisjon i Mali en undervisning for alle våre medarbeidere om korrupsjon. Vi fikk mulighet til å kjøre litt av den undervisningen på seminaret. Hva er korrupsjon? Hva har vi opplevd i vår hverdag? Er det noe vi kan gjøre for å bekjempe det? Dette er ikke bare teorier. Det er den harde og vanskelige virkeligheten for veldig mange.

Madame F, en av deltakerne fra Madagaskar måtte forlate oss før seminaret var ferdig. Mannen til niesen hennes hadde kommet på sykehuset. Han hadde problemer med å puste på egen hånd og fikk oksygenmaske. Men i løpet av uka ringte niesen og fortalte at de hadde tatt bort oksygenet og gitt det til en annen. Han hadde antakelig kunnet betale mer. Madame F hadde rådet niesen sin til ikke å betale mer for å få oksygenet tilbake. – Med pengene dine kan du ikke legge noe til livet hans. Dersom Gud vil, kommer han til å dø selv med oksygenmaske. Dersom Gud vil, kan han overleve selv uten ekstra oksygen.  Torsdag kveld fikk hun telefon fra niesen med beskjed om at mannen var død. Hun satt igjen med dårlig samvittighet. – Var det jeg som drepte ham ved å råde niesen min til ikke å betale legene for oksygenet?

To av kinnene på møtet. 
Historien gjorde inntrykk på alle oss som var der. Selv om mange har lignende historier fra sitt eget liv, så gjør det vondt når konsekvensene av korrupsjon kommer så nær.  Jeg fikk en mail i formiddag der Madame F takket for forbønn og støtte. Hun sier:

Kjære venner. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg må tilstå at det å høre om problemene deres gjorde meg lettet. Da vi diskuterte korrupsjon og dere delte deres problemer, så sa jeg til meg selv med lettelse: "Jeg er altså ikke den eneste som er i denne forferdelige situasjonen."
Det er ikke det at jeg gleder meg over deres problemer, men menneskenaturen er kanskje tilfreds med å ha selskap, selv i triste situasjoner. Eller kanskje jeg bare er et dårlig menneske som gleder meg over ikke å være alene. 

Derfor vil jeg si til dere afrikanske venner, la oss ta en dag av gangen, gjør det beste ut av dagen i dag, gi det beste av oss selv i arbeidet vårt hver dag, slik at vi kan gå til sengs om kvelden med takknemlighet og takk til Gud. Og til dere nordmenn, når dere hører om og kjenner våre problemer, være enda mer takknemlige for å ha muligheten til å få den behandlingen dere trenger uten å bestikke noen. Men, framfor alt, framfor alt! jobb sammen med oss for å forandre Afrika, og først og fremst Madagaskar (der ser dere, jeg er egoistisk!!) 


Fred og forsoning - Burundi
To av deltakerne arbeider i regi av Bibelselskapet for fred og forsoning i Burundi. Jeg lurte på om det var sår etter konflikten mellom hutuer og tutsier for 20 år siden som fremdeles var der. Over 200 000 personer i en befolkning som i dag teller 10 millioner forsvant i løpet av den konflikten. I tillegg ble mange hundre tusen flyktninger. Bibelselskapet jobber med samtaler i grupper og en til en. Folk får hjelp til å tilgi, til å be om tilgivelse og legge bak seg det grusomme som skjedde og som fremdeles pågår! Det var nytt for meg. Burundi er et land hvor presidenten klamrer seg til makten. Politiet kan arrester og torturere hvem de vil. De unge reiser fra landet for å slutte seg til opposisjonen. De sier at de kommer til å bli drept uansett, så det er bedre å dø mens de gjør noe enn å bli drept mens de sover.

Vi reiste fra Madagaskar lørdag kveld. Presidenten i Burundi hadde gitt opposisjonen frist til søndag morgen. Da måtte de overgi seg og gjennomgå et to ukers kurs i "patriotisme". Det var varslet en dør til dør aksjon i bydeler som er kjent for å være mot presidenten. Mange tusen valgte å flykte fra Burundi heller enn å vente på å bli tatt for å være opprører. Datteren til en av de som var på seminaret sammen med oss hadde plassert barna på 1 og 3 år hjemme hos moren. Selv bodde hun i en mindre sikker bydel og hun var aldri sikker på om hun kom til å komme hjem etter jobb. Så hun valgte å få barna i sikkerhet i hvert fall.

- Jaja, vi får ringe fra Nairobi og høre om det er trygt å reise hjem. Hvis ikke, så kan vi vel få  asyl en stund hos dere i Mali, spøkte deltakerne fra Burundi. Hva annet kan man gjøre når man kommer fra et land som holder på å falle fra hverandre?

Jeg blir imponert og ydmyk over å være i selskap med så mange engasjerte og dyktige personer som bruker tid, krefter og evner på å gjøre verden til et litt bedre sted.




Noen av de kvinnelige deltakerne på nettverksmøtet.
De kommer fra fem ulike land, men har knyttet sterke vennskap.  









Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

17. mai med utfordringer

Reisebrev fra Madagaskar