Glendrangeposten

Fra tirsdag til lørdag fikk jeg være med på en besøksrunde til Tambaga og Bafoulabé sammen med den nye direktøren vår, Roar Flacké og en kollega, Gjermund Lygre. Det var en flott tur! Ikke bare var det flott å oppleve et Mali i alle sjatteringer av grønt etter en god regntid. Det var også godt å møte og ha samtaler med ledere i kirkene våre både i området rundt Tambaga og Bafoulabé. Jeg kjenner at det er her i møte med kirka og de utfordringene den står oppi at det nykker i hjerterøttene mine. Og på tross av frustrasjoner og uenigheter, så vil vi jo samme veien. Hensikten med turen var både for direktøren å møte lederne på de forskjellige stedene og også å begynne samtaler rundt strategi og ledertrening og å klargjøre rollene våre. Hvor er vi, hvor vil vi og hvordan kommer vi dit? Jeg var ganske sliten da jeg kom hjem på lørdag, men samtidig med en god følelse av at det er så utrolig viktig det arbeidet vi står oppi, som jeg får lov til å stå i. 

I dag er fastemåneden endelig slutt og det feirer muslimene med en dags spising. Jeg ble invitert hjem til noen venner og fikk både pommes frites og kjøtt, couscous med saus og masse kjøtt og brus og flere omganger te. Festen er en skikkelig familiefest. Alle er hjemme og spiser god mat og på ettermiddagen går de rundt og hilser på naboer og venner. Det er en imponerende liste med velsignelser: "Godt nytt år og takk for det gamle. Må vi tilgi hverandre alt galt og må Gud gi oss helse og rikdom inn i det nye året. Må Gud velsigne mødre og fedre, koner og barn, naboer og venner, osv. Må Gud la oss feire neste år også." Jeg strever litt med å komme på banen med velsignelser, men jeg er blitt veldig god på "amen". Men festen er kanskje mest av alt en fest for barna. De får nye sko og klær og går rundt i grupper og hilser på alle voksne de møter. Som takk for rekken med velsignelser får de litt småpenger. Når de er slitne eller det er blitt sent har de opptelling og k...

Jeg har begynt i ny jobb og skal starte opp et nytt prosjekt i bydelen N'Tomikorobougou i Bamako. Foreløpig har vi begynt med å ta kontakt med noen av de vikitgste støttespillerne i området og vi må innrede et kontor. "Går det an å få tak i kontormøbler her?" spurte jeg de ansatte på misjonen. "Ikke noe problem!" De visste om en veldig bra plass der vi tidligerer hadde kjøpt alle møblene våre. Det hørtes jo oppmuntrende ut, så jeg reiste avsted og kom til en butikk full av senger. Litt tvilende spurte jeg om det var mulig å få kjøpt en skrivepult. Jo da, det var ikke noe problem. Hvis jeg bare hadde med målene så kunne de lage. Hvor høyt og hvor langt? Skulle det være i massivt tre eller plater? Hvit eller rød ved? Med stoler og hvilke mål hadde de? Litt panisk spurte jeg om de kanskje hadde noen bilder. Det hadde de ikke, men de hadde et fransk interiør magasin. Hvis jeg så noe jeg likte der så kunne de lage et som var helt likt. Jeg flyktet ut av butikken...

Regnværsdager oppleves ganske annerledes på landsbygda og i byen.        På landet er det herlige dager. Jeg kan slappe av i forvissning om at det ikke kommer til å bli noe arbeid den dagen. Her i byen har jeg mer kontorarbeid, og det er vanskelig å bortforklare manglende arbeid med at det regner. Samtidig er det mange ting som blir litt tingvindt. Her en morgen våknet jeg av at det høljregnet. Siden ingen fornuftige folk går ut når det regner, kunne jeg ligge til jeg hørte regnet roe seg litt. Da jeg endelig stod opp satt nattevakten min fremdeles på post. Han hadde lite lyst til å svømme hjem, sa han. Så han satt og ventet på et lite opphold. Da jeg så vannnivået i hagen, fant jeg ut at jeg kanskje ikke behøvde gå på kontoret allikevel. Det var lite fristende å vasse uti. Jeg så for meg diverse skrekkfilmscener med alt som kunne finne på å gjemme seg i det vannet. Nei, det var like bra å jobbe hjemme. Ute fortsatte regnet å plaske ned og jeg så fram til en lang, s...

Det er interessant hvordan ting oppleves forskjellig innenfra og utenfra. Her en morgen da jeg satt og hørte på fransk radio, så snakket de plutselig om Mali og de store opptøyene som var der. Så begynte jeg å få bønnemailer fra pastorer i Mali. "Mali går gjennom en vanskelig periode. Vær med å be, ellers kan det ende i eksplosjon!" Da bestemte jeg meg for å finne ut hva det egentlig gjaldt.   Hele saken handlet om den nye familieloven i Mali. Den 3. august vedtok Parlamentet, med overveldene flertall, en ny familielov. Noen av forandringene var at barn født utenfor ekteskap skal ha like rettigheter i forhold til arv som "ekte" barn, kvinnen skal ikke lenger adlyde mannen de skal begge respektere hverandre, aldersgrensa for å gifte seg ble hevet til 18 år (fra 16) og religiøse vielser tells ikke som offisielle (men det er egentlig ikke en forandring. Det er en vidererføring av slik som det er nå. Selv om paret gifter seg i kirken eller i moskeen, må de alikevel til ...

Maliere er stort sett rolige og sindige folk, men en ting har de ikke: køkultur! For et par uker siden skulle jeg ta toget fra Mahina til Bamako. Toget var selvfølgelig et par timer forsinket. Så der satt vi der da, og ventet. Men plutselig tok ventingen slutt.  Endelig kom toget og da ble alle de rolige, litt passive ventende forandret til en hysterisk stim. På 10 minutter skubbet alle som skulle av toget seg av, mens alle som skulle på pusjet like hardt for å komme inn. Unger, høner og bagasje ble lempet inn gjennom vinduene. Da jeg endelig befant meg inne på toget, men i feil ende av vogna, stod vi som sild i tønne. Jeg tviholdt på bagasjen min og prøvde å gjøre meg så brei som mulig. Mens alle bak meg ropte "Slipp meg forbi", "Slipp meg fram". Hallo! Ser dere ikke at det er umulig å komme forbi. Det står jo stinn av folk der! Men gamle koner med alt sitt pikk pakk klarte å presse seg forbi allikevel. Temperaturen steg, svetten rant og stakkars den som hadde s...

Jeg har endelig forstått at det å ha sin egen blogg hører med til det å være et oppegående, samfunnsengasjert menneske. Selv om jeg har strittet i mot i det lengste, har jeg nå bestemt meg for å begynne med blogg jeg også. Her kommer jeg til å skrive litt om stort og smått som hender meg her i Mali og jeg oppdaterer når jeg er en plass der det er tilgang på et stabilt nok nett.