Glendrangeposten

Vi har hatt misjonærkonferanse for Normisjons arbeid i Mali og Senegal. Jeg har vært med på mange konferansen tidligere, men denne var annerledes. I Senegal skal vi starte opp et helt nytt arbeid og i Mali er vi nå så få misjonærer at vi er nødt til å tenke nytt rundt det arbeidet vi driver.  Men jeg var kanskje mest spent på å se det nye huset vårt.  Hele konferansen samlet.  I september fant vi et hus som er større enn det vi har hatt tidligere og som virket mye bedre. Vi hadde hjelp av frivillige fra Norge til å sette huset i stand, og da Kristian og Møyfrid Moskvil kom til Senegal i februar sammen med sine to barn, kunne de flytte rett inn. Det var bare et par ting som manglet, som kjøkkenmøbler og elektrisitet. Sofa og stoler hadde vi med oss fra Mali. Det hadde nok blitt en litt annerledes uke uten dem. Kristian og Møyfrid var veldig gjestfrie og åpnet hjemmet for oss alle. Heldigvis hadde vi funnet ut på forhånd at selv om vi hadde møtene hjemme hos dem, så ...

Vi har et godt år på Normisjon bibelskole i år. 8 nye elever tar ivrig til seg ny kunnskap og krever full oppmerksomhet fra rektor. Men hver natt dukker det opp noen spor som bekymrer.  Siden 2013 har rektor Koda og familien hans fra Kamerun bodd og arbeidet på bibelskolen. En ny rektorbolig stod klar rett før de kom til byen. Huset ligger på nabotomta til skolen og er stort og fint. Eneste ulempen er at det er ganske mye busker og kratt i nærheten. Selv om de har dyrket opp det meste av tomta er det nok av ville vekster igjen. Og der gjemmer det seg skumle ting. Hver morgen ser de spor etter en stor slange som har krysset veien mellom huset og skolen i løpet av natta. Rektor på bibelskolen, sammen med kona og barna.  Yngstemann, Bienvenu (Velkommen) ble født rett før familien kom til Mali.  Sist tirsdag skulle jeg på komitémøte på bibelskolen. Men da vi kom hadde rektoren forsvunnet. Han dukket opp ikke så lenge etterpå med en slange han hadde drept i ...

Første uka i februar fikk jeg være med på en nettverkssamling for 14 ulike misjoner og kirkesamfunn som jobber inn mot malinkeer, en av folkegruppene i Mali. Hvert år møtes vi for å diskutere arbeidet, felles utfordringer og for å få undervisning om forskjellige temaer. Hvordan kan kirkeledere og misjonærer være en pådriver for utvikling i sitt lokalmiljø? Og hvordan skal vi bedømme ulike riter i malinkekulturen ut fra Bibelen? Det var to av temaene som vi hadde oppe i år. Veldig spennende, engasjerende og utfordrende temaer. Etienne, tidligere kirkepresident i vår samarbeidskirke, EELM, snakket om utvikling.    Pastorer og kirkeledere fra ulike steder deler erfaringer fra arbeidet. Noe som jeg setter stor pris på med disse samlingene er at bønn har en stor plass. Hver dag deler de ulike kirkene utfordringer og glede. Vi takker for det Gud har gjort i året som ligger bak oss og legger fram for ham det vi er urolige for. Og så ber vi for hver enkelt kirken e...

Siden 2005 har Normisjon drevet prosjektet Helsehagen i Touba, et avsidesliggende område av kommunen Tomora. Nå er det slutt. Før jul fikk jeg være med på en trist fest i Touba.  Festen hadde startet lenge før vi kom.Den offentlige samlingsplassen var allerede full av folk, menn og kvinner, unge og eldre. Midt på plassen stod musikere og dansere, som hadde i oppgave å underholde folket mens de ventet på at den egentlige festen skulle begynne. Trommeslagerne i funksjon. Det begynner å bli trangt om plassen mens de venter på at festen skal begynne.  Det ble en ordentlig kassonkefest, med mye mat og mange taler. Det var takketaler og hilsninger, fra radioen, fra kommunen, fra landsbyen. Jeg holdt tale og det gjorde også Karen Ekern, som var prosjektleder i de fem første årene, og som også senere har fulgt opp arbeidet. En av arbeiderne takket for de ti årene han har fått vært med på prosjektet. Han kommer egentlig fra en annen kant av landet. Da han først kom op...

Jeg elsker Afrika. Akkurat da jeg trodde at jeg kunne se fram til en rolig uke med bare forutsigbar kontorjobb, så får jeg en tekstmelding: "Møt opp i morgen kl 8. Vi skal til presidentpalasset og ønsker presidenten godt nytt år!." Ja, da legger jeg jo fra meg regnskap og rapporter og reiser opp til presidentpalasset da. Bakgrunnen for en slik invitasjon er at jeg sitter i det felles protestantiske rådet her i Mali, AGEMPEM. Jeg ble valgt inn for to år siden. Første året hørte jeg ikke noe fra noen, så jeg begynte å lure på om jeg kanskje bare hadde innbilt meg at jeg ble valgt inn. Men i høst har nok noen lest referatene, og plutselig begynte jeg å bli innkalt til møter. Som for eksempel for å hilse på presidenten. Noen ville nok synes det var veldig spennende å få besøke presidenten, men jeg liker meg egentlig best blant enkle folk. Presidenter og konger gjør meg litt nervøse. (Ikke det at jeg noen gang har hatt mulighet til å møte en konge.) Så jeg prøvde først å vri...

Godt nytt år til alle trofaste lesere og støttespillere.  Må 2016 blir et godt år for oss alle, et år der vi får se enda mer av hva Gud kan gjør i livene og i samfunnet vårt. Men før vi kommer for langt ut i det nye året, så vil jeg dele litt fra julefeiringen i Mali. Besøk fra Norge I år har jeg vært så heldig å få julebesøk fra Norge. To venninner trosset reiseråd og advarsler og kom for å oppleve Mali i to uker. De fikk spist julegrøt (kokt på lokalt dyrket ris) sammen med kassonkemisjonærer og julelunsj hos malinkemisjonærer. De fikk besøkt Normisjons bibelskole, stått ved utspringet til Senegalfloden, feiret på gudstjeneste i kassonkéland og vært tilstede på avslutningsfesten for bistandsprosjektet vårt, Helsehagen . Jeg måtte jo sørge for at de fikk et lite inntrykk av Normisjon. Besøket mitt var imponert. Jeg kjenner at jeg er stolt over å få vise fram et flott land og gode mennesker. Samtidig er jeg stolt av alt det arbeidet Normisjon gjør. Da damene endelig drog...

I sommer begynte jeg å planlegge et vanntårn sammen med en av Normisjons menigheter i Bamako. Både for å hjelpe de i menigheten med en håpløs vannsituasjon og for å hjelpe dem til å få en inntekt. Nå er endelig en lang ventetid over. Takket være gaver fra mange av dere, er vanntårnet nå ferdig installert. Et styre er på plass og alt ligger til rette for en stor fest i menigheten.  Det er med stolthet i hjerte at jeg kan kjøre den kjente støvete veien opp til kirka og se vanntårnet som rager høyt der oppe ved siden av kirken. I dag er det festgudstjeneste! Temaet for dagen er vann og takknemlighet. Presten leser fra skapelsesberetningen. Før Gud skapte mennesket skapte han kilder med vann slik at vi kunne leve og ting kunne vokse. Det er Gud som gir vann til liv og vekst også i dag. Barnekoret, ungdomskoret, kvinnekoret og "de unge mennene som ikke er med i andre kor"koret, var alle oppe og sang, og det ble til og med danset en del. Ungdomskoret synger og danser. ...