Glendrangeposten

Rett før jeg reiste hjem på sommerferie skrev jeg om den vanskelige situasjonen i Mali i år. Det var lite regn i fjor sommer og mange sliter med å få nok mat. En av tanteungene mine fant ut at hun ville få med seg klassen for å gjøre noe med det. I løpet av sommerferien har pant for tomflasker havnet på sparegriser for til slutt å bli "mat til Mali".  Mandag 13. august var nesten hele klasse 3A på Søyland skole samlet til en liten tyvstart på skoleåret. De kom i følge med foreldre, noen småsøsken og sparegrisene sine. De skulle telle opp hvor mange penger de hadde klart å samle inn gjennom å pante flasker i sommerferien. Jeg fikk være med på gruppebilde med klassen. Jeg fikk møte klassen og fortalt litt om Mali og situasjonen der. Nå når vi har opplevd en sommer med lite regn, så kan vi kanskje lettere sette oss inn i hvordan det er å lengte etter regn og skanne himmelen for et lite tegn på en mulig regnsky. I Mali er regntiden fra juni til oktober. I løpet av denn...

I Mali er 90 % av befolkningen muslimer. Selv om myndighetene som oftest praktiserer trosfrihet, så kan for eksempel sånne ting som tomtekjøp være vanskelig for kirker og kristne. De får ofte tildelt tomter som har vært søppelfyllinger, hvor det bor onde ånder, eller som en av EELMs (samarbeidskirken vår i Mali) menigheten i Bamako, hvor det meste av tomta er et stort hull. Hvordan bygger du kirke da?  En av de trofaste i menigheten er murer. Han hadde ikke noe tro på at det var mulig å bygge kirke på tomta.  I 2009 startet en av EELMs menigheter i Bamako en «avlegger» i en ny bydel. De første årene hadde de gudstjeneste på tunet til en evangelist, men i 2012 fikk de kjøpt en tomt. Ganske raskt fikk de satt opp et kirkebygg. Et lite hus plassert helt på kanten av en skrent og med nesten ikke noe tomt foran seg. Ganske raskt ble kirken for liten. I høst har folk måttet sitte utenfor under gudstjenesten. De hadde planer om å bygge nytt og større, men ble skremt av kostn...

Økonomikurs - jeg kan vanskelig tenke meg noe kjedeligere. Men når det ikke handler om teorier, men menighetens liv, da blir det raskt mer  konkret og spennende.  Administrasjonsleder, Siaka, underviser om budsjett.  I januar i fjor gjennomførte vi en undersøkelse i kirkedistriktene til samarbeidskirken vår, EELM. Funnene derfra viste at noen store utfordringer gikk igjen over alt. Planlegging, gjennomføring og rapportering er en stor svakhet i kirkene. I fjor høst startet vi opp med Agenda1 undervisning, der et av målene er å hjelpe menighetene til å sette seg mål for seks måneder om gangen, og jobbe for å gjennomføre det. Men økonomi er fremdeles et problem. På et samarbeidsmøte mellom Normisjon og EELM i april ble misjonen bedt om å undervise økonomi i alle kirkedistriktene. I mai var jeg på tur med administrasjonsleder på kontoret her i Bamako sammen med synodeleder og kasserer for kirkesynoden. Vi kjørte 1000 km og var innom alle de fire kirkedistriktene og...

Hvordan er det egentlig å bo i Mali med all den usikkerheten? spør folk. Usikkerhet? Jeg som er omgitt av vennlighet i så mange former. Bare for å ta denne ukens skoproblemer!  Sko varer ikke så lenge her i Mali. Det ene paret etter det andre hadde gått opp i liminga og var blitt kastet. På vei hjem fra butikken røk det siste paret som ennå var oppegående. Plutselig sklei jeg i en dam av utslagvann og trødde litt skjevt. Skoen røk og jeg sto igjen i gjørma. Hva gjør jeg nå? Tåsko fungerer ikke uten snor mellom tærne, så det var ikke snakk om å prøve å holde foten på plass i skoen. Kunne jeg gå barbeint hjem? Det er ikke veldig mange hundre meter, men veien er full av steiner og grus og kloakk.... Det er da den maliske vennligheten setter inn. Dette skjedde rett ved en drosjeholdeplass. Fire menn kom springende til for å se hvordan det gikk med meg. En hentet en stol, en fant en vannkanne slik at jeg kunne vaske foten min, og en stein så jeg kunne sitte med foten på en ren ...

Te er viktig for det sosiale liv i Mali. To venner kan ikke sitte ned sammen lenge før en av dem sender et barn på butikken for å kjøpe en pakke te og akkurat nok sukker til å koke og servere teen tre ganger. Den første omgangen er bitter som døden. Den andre mild som livet og den tredje søt som kjærligheten. Men kan te gi evig liv?  Alltid klar for å servere te Foto: Gjermund Lygre Adama er en av de som har vært med på Agenda1-undervisningen i Mali, og som har ansvar for å følge opp en menighet. Han er også en ivrig evangelist som bruker alle muligheter til å dele Guds ord med andre. I Agenda1 bruker vi en trekant i undervisningen, siden da har Adama sett trekanter over alt. For ikke så lenge siden var han på reise i et område med folkeslag som er sterkt islamiserte. Da han skulle i butikken for å kjøpe te så han en ny sort som han ikke hadde sett før. Det var ikke en vanlig tepakke, men en te som omtrent ropte om å bli undervist og forklart. Adama ble stående med ...

Jeg fikk et råd for skriving da jeg for 16 år siden gikk på misjonærforberedende: Skriv aldri om været! Folk er ikke interessert i meteorologiske rapporter. Det er ikke alltid jeg følger råd jeg får.  Solen steker og gjør hele landskapet brunt og grått.  Det finnes varme som er som et kjærtegn mot huden. Når du går ut i dagen kan du kjenne luften smyge seg inn til deg og nappe deg i huden. Det er en berøring som gjør kroppen godt og gir deg lyst til å strekke deg ut i dagen og livet. Og jeg, som hører til folkegruppen "solhungrige nordmenn" kjenner at alle porer åpnes for å slippe lys og varme helt inn i margen. Det er dager da jeg går med ansiktet løftet mot himmelen og nyter det å være til. Så er det varme som presser seg mot deg. Krevende klamrer luften seg til deg som en innpåsliten kjærest. Den gjør bevegelsene litt saktere og ergrelsen litt kjappere antennelig.  Forbløffet oppdager jeg at svetten renner bare jeg står stille.  Det er jo godt med varme, m...

Det er det samme hver gang jeg kommer på gudstjeneste i en høytid. Sangen og musikken igjennom natten har tatt på både de voksne og ungdommene. Men barna er klare. Da jeg kom i kirken første påskedag var de fleste benkene som er reservert for barna allerede tatt i bruk. Og da trommeslageren kom kunne de begynne oppvarming til festgudstjeneste.   Ungene er klar i hvite korskjorter.  I år hadde jeg fått med meg noen nydelig påskefigurer som en treskjærer her har laget. Jeg prøvde meg med vakten min før jeg gikk på gudstjeneste. Han kunne se at den ene personen var en engel, men de andre var han ikke sikker på. I kirka spurte jeg ungene om det samme. Og de kunne historien. De kjente igjen både engelen og Maria og visste at det var røkelse hun hadde i krukka si. "Hvem ligger i graven da?" spurte jeg. "Jesus" var det unisone ropet. "Er det sant? Er han der?" spurte jeg igjen. Og fikk en voldsom reaksjon. "NEI, nei han er ikke der. Han er stått o...