Om keiserinne Leizu og silkelarver

I år 2700 f Kr satt keiserinne Leizu av Kina under et morbærtre og drakk formiddagsteen sin. Plutselig falt en kokong ned i teen. Keiserinnen la merke til at kokongen løste seg opp og ble til fine tråder. Det ble, i følge myten, opphavet til silkeproduksjonen. På Madagaskar produserer de også silke. Tidligere var det bare adelige og kongelige som hadde lov til å bære silke. Mye er forandret i samfunnet, men silken behandles fremdeles veldig manuelt. 

Advarsel før du begynner lesningen: Dersom det mot formodning skulle være noen silkeeksperter som leser dette. Jeg vet at språket er noe hjelpeløst, men jeg har lite erfaring og ikke så stort vokabular når det gjelder silketing.

På Madagaskar har de både "dyrket silke" fra silkeormer og "villsilke". Den "ville silken" blir spunnet av silkeormer som lever vilt ute i naturen. Denne silken er grovere i teksturen og brunere i fargen. Vi fikk være med på prosessen med å lage skjerf av "dyrket silke". 

Silkeormen spiser seg god og mett på morbærblader før den spinner seg inn i en kokong av silketråd. Det er denne kokongen som brukes videre. Fra én kokong kan man få 4000 meter tråd. Det ytterste og innerste laget er ofte skadet, men man har allikevel 500 meter med tynn silketråd av god kvalitet, fra én larve. Kokongene legges i kokende vann. slik at tråden løsner og man får vasket bort silkeslimet, som holder kokongen sammen. 


Hver av disse små kokongen inneholder mange tusen meter tråd! 

En ferdig kokt silkelarve.




"Larvene dør jo i prosessen," sa guiden. "Så vi beholder noen som kan formere seg videre. Men vi kaster ingenting. De kokte larvene spiser vi." Jeg er litt usikker på om han spøkte eller var alvorlig. Lukten av kokte larver er i hvert fall nok til å holde meg borte fra et slikt middagsfat. 

Når silketråden har løsnet drar de den rundt og rundt til hele tråden er løs og kan brukes videre. Flere tynne tråder settes sammen, og til slutt har man en fin og sterk silketråd. Det er en tidkrevende prosess. 


Tynne tråder dras ut av det kokende vannet. 



Når tråden er ferdig spunnet blir den vasket ren for larver og slim og heng opp til tørk. 





Inne i selve "fabikken" satt to jenter og vevde stoffer.Hendene gikk fort. Selv om rommet snart var stappet fult av nysgjerrige turister som stilte alle slags spørsmål, vevde de rolig videre. Av den tynne, tynne tråden kunne de veve et tøy på 2,20 meter i løpet av 1 1/2 dag.





Vegg i vegg med fabrikken lå også et lite utsalg. Årets første "høsting" av silkeormer var nettopp ferdig og langs veggene i det lille rommet hang flotte sjal, både i naturfarger og fargede, fra vill og dyrket silke. Da gruppen vår på 20 hungrige turister hadde vært innom var det ikke mye igjen på veggene. Jeg prøvde å holde ut i det lengste, men det er jo litt stas å ha et silkeskjerf som man vet med sikkerhet hvor kommer fra. 

Innehaveren var veldig fornøyd med dagen. De er 12 personer som arbeider sammen om produksjonen her og de er helt avhengige av turister. Før statskuppet i 2009 kom det rundt 400 000 turister til Madagaskar årlig. Mange var også innom dette lille veveriet. Men siden den gang har det vært mye mindre turister på øya. Da gjør det seg med en dag når beholdningen nesten rives bort. 


Ivrig pruting og diskusjoner på ekte afrikansk vis. 

Lykkelige eiere av helt nye silkeskjerf!
(Karen fra Normisjon i Mali og Ingrid fra Pinsekirken i Kongo.)

For mer informasjon om silke på Madagaskar, eller bare fordi det er gøy å lese fransk...
(Egentlig reklame, men allikevel.)
Wikipedia: om silke

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår