Om keiserinne Leizu og silkelarver

I år 2700 f Kr satt keiserinne Leizu av Kina under et morbærtre og drakk formiddagsteen sin. Plutselig falt en kokong ned i teen. Keiserinnen la merke til at kokongen løste seg opp og ble til fine tråder. Det ble, i følge myten, opphavet til silkeproduksjonen. På Madagaskar produserer de også silke. Tidligere var det bare adelige og kongelige som hadde lov til å bære silke. Mye er forandret i samfunnet, men silken behandles fremdeles veldig manuelt. 

Advarsel før du begynner lesningen: Dersom det mot formodning skulle være noen silkeeksperter som leser dette. Jeg vet at språket er noe hjelpeløst, men jeg har lite erfaring og ikke så stort vokabular når det gjelder silketing.

På Madagaskar har de både "dyrket silke" fra silkeormer og "villsilke". Den "ville silken" blir spunnet av silkeormer som lever vilt ute i naturen. Denne silken er grovere i teksturen og brunere i fargen. Vi fikk være med på prosessen med å lage skjerf av "dyrket silke". 

Silkeormen spiser seg god og mett på morbærblader før den spinner seg inn i en kokong av silketråd. Det er denne kokongen som brukes videre. Fra én kokong kan man få 4000 meter tråd. Det ytterste og innerste laget er ofte skadet, men man har allikevel 500 meter med tynn silketråd av god kvalitet, fra én larve. Kokongene legges i kokende vann. slik at tråden løsner og man får vasket bort silkeslimet, som holder kokongen sammen. 


Hver av disse små kokongen inneholder mange tusen meter tråd! 

En ferdig kokt silkelarve.




"Larvene dør jo i prosessen," sa guiden. "Så vi beholder noen som kan formere seg videre. Men vi kaster ingenting. De kokte larvene spiser vi." Jeg er litt usikker på om han spøkte eller var alvorlig. Lukten av kokte larver er i hvert fall nok til å holde meg borte fra et slikt middagsfat. 

Når silketråden har løsnet drar de den rundt og rundt til hele tråden er løs og kan brukes videre. Flere tynne tråder settes sammen, og til slutt har man en fin og sterk silketråd. Det er en tidkrevende prosess. 


Tynne tråder dras ut av det kokende vannet. 



Når tråden er ferdig spunnet blir den vasket ren for larver og slim og heng opp til tørk. 





Inne i selve "fabikken" satt to jenter og vevde stoffer.Hendene gikk fort. Selv om rommet snart var stappet fult av nysgjerrige turister som stilte alle slags spørsmål, vevde de rolig videre. Av den tynne, tynne tråden kunne de veve et tøy på 2,20 meter i løpet av 1 1/2 dag.





Vegg i vegg med fabrikken lå også et lite utsalg. Årets første "høsting" av silkeormer var nettopp ferdig og langs veggene i det lille rommet hang flotte sjal, både i naturfarger og fargede, fra vill og dyrket silke. Da gruppen vår på 20 hungrige turister hadde vært innom var det ikke mye igjen på veggene. Jeg prøvde å holde ut i det lengste, men det er jo litt stas å ha et silkeskjerf som man vet med sikkerhet hvor kommer fra. 

Innehaveren var veldig fornøyd med dagen. De er 12 personer som arbeider sammen om produksjonen her og de er helt avhengige av turister. Før statskuppet i 2009 kom det rundt 400 000 turister til Madagaskar årlig. Mange var også innom dette lille veveriet. Men siden den gang har det vært mye mindre turister på øya. Da gjør det seg med en dag når beholdningen nesten rives bort. 


Ivrig pruting og diskusjoner på ekte afrikansk vis. 

Lykkelige eiere av helt nye silkeskjerf!
(Karen fra Normisjon i Mali og Ingrid fra Pinsekirken i Kongo.)

For mer informasjon om silke på Madagaskar, eller bare fordi det er gøy å lese fransk...
(Egentlig reklame, men allikevel.)
Wikipedia: om silke

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til dette prosjektet. 
Les mer

Agenda 1 river murer ned

Bilde
Siden 2017 har Normisjon organisert kurset Agenda 1 i Mali. Vi spurte menighetene hvilken forskjell Agenda1 har gjort. Svaret var enstemmig: Agenda 1 har revet murene vi hadde mellom de ulike kirkene!  Konsentrerte damer i bibellesning Agenda1 er et menighetsnettverk, der menigheter kommer sammen for å få undervisning, for å be for hverandre og velsigne hverandre. I Mali har det est ut over kirkegrenser, og nådd geografisk langt utenfor områder der Normisjon har brukt å arbeide. Vi har 5 lærefellesskap, der menigheter fra et område samles to ganger i året. Over 40 lokalmenigheter er med, fra flere ulike kirkesamfunn. Det var på tide å samle troppene. I april organiserte vi en felles inspirasjonssamling for 40 ledere fra hele Agenda 1 arbeidet.  Vi falt litt hodestups inn i ledersamlingen. Den siste måneden har vi pusset opp Normisjon sine kontorer i Bamako. Nå skal de fungere mer som overnattingssted og møtelokale. Det er ikke lett å konsentrere seg om å forberede undervisning når det
Les mer

Gamle åpne sår

Bilde
Da jeg kom til Mali for 20 år siden, møtte jeg en nesten nesegrus beundring for alt vestlig. Plutselig snudde det. Den siste tiden har det vært en voldsom anti-fransk bølge i Vest-Afrika. Hvor kommer dette raseriet fra? Fra en demonstrasjon i Niger, mot Frankrike (og for Russland). Fotograf: Sam Mednick Da jeg kom til Mali for 20 år siden, var det ubehagelig å møte en nesten nesegrus beundring for hvite. En kvinne sa en gang til meg: "Alt dere hvite kan! Alle maskiner og oppfinnelser kommer fra dere. Dere kan lese og studere, og lærer dere mange språk. Vi er ikke som dere." Hun glemte i farten at veldig mange maliere, selv de som ikke har gått på skolen, bruker flere språk i det daglige. En eldre mann sa for flere år siden: "Dere hvite er så bra. Dere er hvite både inni og utenpå. Vi svarte er svarte både inni og utenpå. Hjerte vårt er svart, og det er bare ondskap der." Han gjentok det samme da jeg møtte ham igjen i fjor. Jeg holdt på å begynne å gråte. Hvordan b
Les mer